Han la i min munn en ny sang!

Han la i min munn en ny sang! Lagt ut 18 September 2011

Av Gjermund Kvamme

Han la i min munn en ny sang! Av Gjermund Kvamme

Sal 40:3-4: Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste. Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.

 

Her har vi grunlaget for all kristen sang og musikk. Når vi tar i mot Jesus og får syndenes forlatelse og gjenfødelsens under fødes det en ny sang som Herren legger i vår munn. Herren legger i vår munn en ny sang, en lovsang til han for den frelse og nåde han gir. Det er altså en ny sang totalt anderledes de vi sang i verden.  For nå har vi blitt borgere av en annen stad og ett annet rike. 

 

 Ef 2:11-13: Kom derfor i hu at dere som fordum var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden, at dere på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden; men nu, i Kristus Jesus, er dere som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

 

Ef 2:19: Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk.

  

Vår kultur tilhørighet er ikke lengre av denne verden men vi har blitt koblet på den himmelske kultur. Vi har blitt de helliges medborgere og Guds husfolk. Vi har fått ett nytt språk og det lyder helt anerledes en verdens lyder. Halleluja! Kjenner du språket kjære venn? Har du fått kanaan språket som viser at du også er en borger av det landet? Da vil du også skjønne disse ting for du skjønner det som spilles. 

 

1 Kor 14:7-8: Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen? Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?


De forskjellige land har forskjellig språk. Vår tilhørighet skal således være til himmelen og vår språk er kanaan språket. Vi ble himmelske statsborgere i frelsens gjenfødelse. Vi fødes inn til ett nytt rike med nye lover, nytt språk og ny kultur. Halleluja! Da kjenner du landets språk og kultur. Vi kjenner kammertonen og merker med en gang når noen prøver å snike inn andre toner!

 

Men det går an å sløve dette språket og tilsmusse kammertonen fra den himmelske verden. Vi ser jo også at mennesker her i denne verden blir preget på språket sitt hvis de emigrerer til ett fremmed land og ikke holder morsmålet ved like. Da kommer dem tilbake å ofte høres dem ut som invandrere fra det fremmede lande. De begynner å snakke med aksang. Ved å bli mere himmelvendte og mindre verdsliggjort vil den himmelske sangen forsterkes og de verdslige toner by oss i mot. Kanaan språket forsterkes og vi skjønner lyden. Tar vi vare på dette forholdet vil vi bevares i en stilling der vi kan dømme hva som er Guds vilje, det gode, velbehagelige og fulkomne. Det er virkelig noe vi trenger også i forhold til det villniss av sang og musikk som kaller seg for kristent.

 

Rom 12:2: og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så dere kan dømme hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!

 

Innholdet i Bibelske sanger kan variere, både åndelige viser, lovsanger, læresanger, bønnesanger, klage eller sorgsanger, og på det viset gjenspeile den kristens liv her i denne verden. Dette ser vi mange eksempler på i særlig Salmenes bok. Tekstene i kristen sang skal ha sin hovedkilde og hovedtyngde i frelsen, korsets vei, om Herren Jesus Kristus og hans stedfortredende død og soning for menneskenes synder. Forholdet mellom oss som brud og Jesus vår brudgom. Sangen handler og skal også handle om den personlige frelsen: Jesus Kristus frelste meg og fant meg, elsker meg og tilgav alle syndene mine - jeg som var skyldig, fortapt. Nå er jeg fri! Han dro MEG opp av fordervelsens grav.  Han gjorde mine trinn faste, og nå får jeg vandre med faste trinn i hans fotspor.

 

Viktig at det ikke bare blir intetsigende tekster med gjentagende få ord uten mening og innhold! I Mange møter synges den hellige ånd ut av møte med tomme intetsigende lovsangs kor født i kjødet og i eros kjærlighet. Søtladen og utro ånd erstatter troskapens ånd og kraft. Det åpner da også etter hvert for de onde åndsmakter siden intet av dette står seg i mot fiendens angrep. Den nye sangen er derimot noe helt annet. Den fødes ved Ånden og Ordet i hjerte og legges i vår munn av Herren. Den gir oss ikke lyst til heiarop og applaudering men den gir oss lyst til Herrens lov!(Sal 1)

 

Melodiene kan være raske og saktegående også i samsvar og harmoni med tekstens innhold - være både i dur og moll, men hovedhensikten skal alltid være å løfte fram budskapet i sangen. Melodien og musikkformer er ikke nøytrale, men har alt en rot og en kilde - og er bærer av en ånd. Mye av det som i dag er av melodier er direkte nedbrytende, jordisk, sanselig og Djevelsk. Det ser man på detts frukter. Derfor er det viktig at det ikke er denne verdens visdom vi bruker når sanger og musikk lages å synges.

 

Jak 3:15: Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk

 

Dessuten finnes det melodier som ikke er gagnlige eller tjenlige i den kristne forsamling. All musikk/melodi er ånd.  Det er derfor langt der i fra likegyldig hvilken melodi vi har til teksten. I all påkallelse av åndsmakter i div religoner og åndemaning brukes forsjellige ryttmer og melodier, som regel uten noen tekst. Den som bestemmer musikken i en menighet, styrer derfor langt på vei hvilken ånd som råder der sammen med forkynnelsen.

 

Vi har 3 grupper åndstyper i denne verden. Menneskets ånd, Djevelens Ånder, og Guds ånd. Skal vi kunne skille mellom dette må vi fjerne oss fra verdens ånd og dens vesen. For den som fyller seg med ting av denne verdens ånd vil ikke kunne skille mellom disse tre åndskrefter. Da blir man forført.

 

Eff 6:10-12: For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! Iklæ eder Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. 

 

Djevelen ler nok dessverre godt over alle de sanger og musikk han har smuglet inn i menigheter. Ved det nedriver han fårenes evne til å skille mellom hyrderøsten og tyvens røst. Det er særlig Gjeitene som fører inn slik musikk for dem har ikke fått den nye sangen i sitt hjerte og munn og forstår derfor ikke fårenes motstand mot denne verdens rytmer og melodier. Dem er bare sneversynte og vet ikke sitte eget beste i følge geitene. For dette skjønner kun dem så har fått smake den samme ånd.

 

1 Kor 2:11-12: For hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd; men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

 

Altså vil vi kunne kjenne det som er gitt oss av Gud, KUN ved å bli fylt av Guds ånd og fjerne oss fra denne verdens ånd. Dess mer verdens ånd får være en del av oss og også da sangen og musikken, dess mindre vil vi evne å skille i disse ting. Verdens ånd er denne verdens pulsslag under sin herre som er Djevelen og hans ånds påvirkning. Han vet at han har en kort tid og øker sin urene påvirkning.

 

Åp 22:11: La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!

 

Her ser vi at endetiden skal være preget av en pågående prosess der den urene skal fortsette å bli uren mens den hellige skal fortsette å bli helliggjort. Dette forteller oss at verdens mennesker vil bli mer og mer preget av urenhet og antikristelig ånd etter som vi nærmer oss enden. Denne verden ligger i det onde og vil bli mer og mer ond dess nærmere antikristens intreden nærmer seg. 


 

Dette blir altså viktigere å ta hensyn til etter som vi nærmer oss avslutningen på Nådens tid. Derfor er det heller ikke det samme og ta en melodi fra en ufrelst sangforfatter i dag som det var eksempelvis for 70 år siden. Musikkstilene øker sitt antikristelige preg etter som antikrists ånd tiltar. Dette er en utvikling som er profetisk forutsagt i Guds ord. Tiden heretter er kort og Antikristens ånd tiltar i styrke etter som vi nærmer oss Jesu gjenkomst.

 

2 Tess 2:3-4 og 9-11: La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud……Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen.

 

Vi ser altså at Djevelens ånder leder oss bort fra sannheten. Derfor skal du legge merke til at dess mer påvirkning sangen også har av de onde åndskrefter dess mer motstand gir det mot lydighet til Guds ord og ett hellig og Gudfryktig liv. Guds ånd veileder oss til hele sannheten og herliggjør Jesus. Dette er den klare frukt av også sanger som er født av sannhetens ånd. Den gir oss kjærlighet til sannheten så vi kan BLI frelst! Vi blir ført inn i ordet/veiledet til hele sannheten og Jesus blir herliggjort. Derfor er en god måleenhet hva ånd sangen er av om det gir deg lengsel til ett Gudfrykttig liv og lengsel etter å lyde Herren ord og bud. Gir den deg først og fremst en lettsindig overflatisk glede og lyst til å aplaudere er det ikke sang som er bærer av Guds ånd! 

 

Joh 16:13-14: men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder. Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder.

 

Hvis vi derimot bruker og lytter til melodier som er av den onde så skapes det motstand i oss mot de Gudommelige sannheter. Frukten av melodier i den ånd er lettsindighet ovenfor Guds ord og bud og latterliggjøring av de som vandrer i lydighet til Ordet. Den onde kommer altid for å stjele, myrde å ødelegge livet i Gud.

 

Joh 10:10: Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

 

Det som er født av Guds ånd vil altid lede oss til Gud og inn i lydighet til han og hans ord. Mens det som er født av Djevelens ånd vil altid lede mennesket bort fra Gud og til gjenstridighet mot hans ord. Menneskets ånd kan dreie, mer eller mindre grad, begge veier. Derfor opplever vi noen sanger som er særlig kraftige fordi de er født av Guds ånd. Mens mange skrivebords sanger kan være proffe og fine men det gir ingen åndelig lengsel og vekst selv om det ikke heller er av den onde. Men når man synger de åndsfødte sanger skapes det Brudelengsel etter å vandre inn i lydighet til hans ord og bud. Folk får Gudsfrykt og går ut på de Bibelske sannheter. På fruktene skal treet kjennes gjelder i høyeste grad også når det gjelder våre sanger.        


 

Mens menneskets ånd kan være påvirket mer eller mindre grad forskjellige veier. Således kan det være melodier av såkalte verdslige mennesker som har enn slik, påvirkning av Guds ånd og dreining mot det Gudfryktige at det kan være fult brukbare melodier også på en kristen sang. Eksempelvis var de fleste gamle skillingsviser sanger som på den ene siden fortalte om dagliglivet mens det også ofte hadde med seg mye lengsel til Gud og kristen troen i tekstene. Dessuten bar melodiene preg av mye Gudsfrykt og hellig beven. Folk på den tiden viste at det fantes ett helvedte å undfly og en himmel å vinne. 

 

 

Likeledes mye av den klassisk musikken. Johann Sebastian Bach (1685-1750) er barokkmusikkens og opplysningstidens store komponist. Freden og harmonien i hans enestående musikk står på mange måter i grell kontrast til uroen og rastløsheten i fra midten av særlig 1900 tallets nye ugudelige musikk stiler. Bibelen ble grunnlaget for ham, og i sentrum for hans hverdag sto bønn og tilbedelse. Da Bachs mange noteark ble gjennomgått fant man stadig initialene SDG, som kommer fra det latinske ”Soli Deo Gloria”, og som på norsk lyder ”Til Guds ære!” Bachs livsmotto var: ”Av Guds nåde – til Guds ære!”

 

 

Likeledes ser vi den gamle Contry musikken innen den såkalte Bluegrass, folk and gospel er en musikkstil som både er født frem i mange Gudfryktige og Gudstroende folk. Derfor er mye av den også sterk beslektet med visse deler av vår kristne sangskatt som fremhever budskapet på en fin måte. Mens de såkalte moderne musikkstiler på midten av 1900 tallet ble født frem i og med dårlige frukter, rus og utsvevende liv.  Da forteller også musikk eksperter at hele melodi oppbyggingen forandret seg totalt fra tidligere. Derfor er det stor forskjell på å ta en melodi fra "verden" i dag sammenlignet med før endetidens musikk opprør mot Gud og den kristne moralen startet. 

 

Vi må heller aldri glemme at dess mer rent og født av Guds ånd sangen er dess mer åndelige frukter vil den skape. Derfor formaner Guds ord oss på flere steder til å prøve åndene om de er fra Gud! Er det en sammenblanding med denne verdens ånd vil det mangle Åndelig slagkraft og i ytterste konsekvens åpne for fremmede åndsmakter som vil finne huset feid og pyntet. Ektefødte Åndelige sanger og lovsanger der i mot vil føre oss dypere inn i Gudsfrykt og gjøre at mange får Gudsfrykt og setter sin lit til Herren som vi leste til innledning. Da gir Herren oss seier og sangen får sin rettmessige plass og betydning.

 

Sal 2:11: Tjen Herren med frykt og juble med beven!

 

Det skal altså være en beven i vår jubel og lovsang. Derfor er det betenkelig med all lettsindig lovsang mange menigheter i vår tid bruker. Får du ikke en hellig beven når lovsangen toner ut i møtet er det noe som er fundamentalt galt! Da kan det være en eller annen uren åndsmakt som står bak eller rett og slett for mye kjøtt og menneskets ånd! Det bannlyst gods i Guds hus.

 

Joh 3:6: Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.

 

Min kone fikk en såkalt lovsangs CD fra en kjent trosbevegelses forsamling da hun var nyfrelst. Ingen hadde snakket med henne om disse ting så hun begynte å høre på den. Samtidig hadde hun fått Sagaen om isfolket av en veninne. Da opplevde hun noe meget avslørende. Hun klarte ikke å lese sagan om isfolket når hun hørte på de gammeldagse åndelige sanger men når hun lyttet til denne såkalte lovsangs CD`en gikk det helt greit å lese Sagaen om isfolket. 

 

 

I tillegg hadde min kone vært danser før hun ble født på nytt og hver gang hun hørte den samme CD var det kun følelsen av å danse å vrikke på seg som kom. Til orientering er Sagan om Isfolket etter forfatterens egne ord inspirert og fortalt til henne av demoner. Det gikk ikke lang tid før min kone kjente at hun måtte kaste både den såkalte “lovsangs” CD og bokserien om Isfolket. Ja, det gjelder å vokte seg ikke bare for djevlers lærdommer men også for de forførende ånder! Her er sangen vi bruker av avgjørende betydning. Forkynnelsen er viktig da den formidler både ånd og lørdommer, men på åndsområdet er sangen av minst like stor betydnig. Vil vi inby onde åndsmakter til våre liv og menigheter eller vil vi ha den rene og hellige Guds ånd?

 

1 Tim 4:1: Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer.

 

Jeg satt selv som nyfrelst 19 åring på pinsevennenes ungdomsfestival og hadde en mektig opplevelse om dette. Mens jeg og noen venner sto og klappet til ett lovsangskor fra traktene der kjenner jeg plutselig ett gufs og en frysende følelse av at vi står og blir bedratt. Jeg får da ett syn der jeg ser salen fylt opp av fremmede åndsmakter og jeg faller ned på benken bak meg og begynner å rope til Gud. Hva er dette? Hva skal jeg gjøre? Rop til Jesus. Påkall blodet. Jeg begynner da å gjøre det og i løpet av ganske kort tid forsvinner redselen og frykten og jeg kjenner en overnaturlig fred kommer over meg. Så hører jeg klart en stemme bak meg som sier: Gjermund! Skal du følge meg å være en tjener for meg, så må du reise deg opp, gå ut her i fra, og ta avstand fra alt du her ser! Idet jeg paserer utgangsdøra faller Guds ånd over meg og jeg priser Gud med løfta hender hele veien ned til teltet mitt.

 

Det samme gospel/lovsangs koret hørte jeg, nylig om, at hadde vært nede i afrika i en menighet hos ett stammefolk der en gang. Når de begynte å spille flyktet nesten hele menigheten ut og bort fra landsbyen. Når det etterpå ble spurt hvorfor, så ble det svart at det var de samme rytmer som deres gamle åndemanere brukte for å påkalle de onde ånder. La oss se til at musikken nedbringer Den hellige ånds atmosfære og ikke alle andre ånds krefter!

 

Framførelsen og de som synger har også betydning. Kristen sang er forkynnelse og vitnetjeneste, ikke underholdning, "artisteri" eller "show", med tilhørende applaus og jubel. Et brutalt, overdrevet eller verdsliggjort akkopangement kan ødelegge en sang som ellers har en bibelsk, sentralt inhold og en tjenelig melodi. Det samme kan de som synger, dersom de ikke selv har opplevd å få sine føtter satt på en klippegrunn og lagt i sin munn en ny sang og de ellers lever, tror og tenker i strid med Bibelen så vil de bære med seg en gal ånd selv om sangens ånd og budskap er rett. Slike bør ikke benyttes i kristne sammenhenger verken til å fokynne eller synge.

 

Til slutt vil jeg ta med ett herlig prinsipp i alle disse ting og alt som vi får være med om i Guds menighet. Sangen skal være til våres alles åndelige oppbyggelse og skal virkes av og med den samme ånd! Hvis enkelte gjenfødte kristne ikke blir oppbygget av en sang, så burde den heller ikke synges. For ALT skal skje til oppbyggelse sier skriften. Dette gjelder selvfølgelig alt i Guds menighet ikke bare sangen!

 

1 Kor 14:26: Hvorledes er det altså, brødre? Når dere kommer sammen, så har hver av dere en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la ALT skje til opbyggelse!

 

Av Gjermund Kvamme


Vi skal ha en tydelig LYD i basunen! Først da kan Guds folk være klar til kamp. Altså er det ikke likegyldig hvilken form for lyd vi formidler! 1 Kor 14:7-8: Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen? Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid?

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Unni M. Blakkestad | Svar 13.12.2011 01.57

Ååå, denne forkynnelse av lovsang/tilbedelse er fra GUD!!  Hadde jeg kunnet forkynt det på denne måte, hadde jeg sagt og skrevet dette selv! TAKK GJERMUND!!!!!

Gjermund Kvamme 13.12.2011 21.51

Takk for oppmuntrende ord søster! :) Gud velsigne deg og velkommen tilbake!

Bjørn Eriksen | Svar 09.12.2011 11.20

Dette var en tankevekker for meg som var litt liberal når det gjelder musikk. Du har satt det i et annet lys for meg og det takker jeg for.
Guds fred.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

13.12 | 00:41

Dere er heldige som har fått Ruths bok åpenbart. Jeg har lenge undret meg over at så mange blir så velsignet av fortellingen der. Venter på åpenbaringen!

...
05.11 | 08:46

Supert Gjermund.. Norges svar på Paul Washer Det er dette vi trenger mer av..

...
19.10 | 18:12

Dette er sant slik skulle det bli i di siste tider. Nå må folk våkne opp og se hva er rett og hva er vranglære. Jesus kommer snart Amem

...
17.08 | 12:54

Amen! Klart og forståelig! Likevell er det slik Peter sa at de ubefestede tolker noen av Paulus skrifter til sin egen undergang. Summen av Guds ord er sannhet!

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE