Forsvar og Pasifisme i lys av Guds ord

Forsvar og Pasifisme i Lys av Guds ord!

Kristen Kvinne som forsvarer sitt hjem, familie og folk mot ISIS i Syria.

Lagt ut 19 Desember 2015

 

Er selvforsvar en rett for en Kristen? Godkjenner Gud at kristne beskytter seg selv og deres familier om så med våpen? Eller er en kristen forpliktet til å la folk voldta deres døtre og koner å drepe deres sønner? Må en kristen la seg banke opp eller drepe for å oppfylle ordet om å vende det andre kinnet til? Godkjenner Bibelen at ett land forsvarer seg med militær og politi makt eller skal ett kristent land legge seg flat for enhver ondskap og myndighet som angriper? Kristne er delt i synet på dette. Men hva sier Guds ord? Jeg mener Guds ord har en mye mer ballansert undervisning om dette en de mest ekstreme pasifister tror og ynder å fremstille. 

 

Likevell vil jeg understreke innledningsvis at det viktigste i dette som i alt annet er at man uansett må være tro til sin egen samvittighet og gjøre det man har tro for. Gjør man noe uten tro er det synd sier skriften. Noen har tro for å spise kjøtt mens andre har en svakere samvittighet. Har du tro ha den for deg selv står det også om mat og drikke. Hvis det altså kan føre min bror til fall skal jeg avstå fra min egen frihet. Dette understreker sterkt at alle må respekteres også i denne saken selv om det ikke direkte kan overføres fra mat og drikke. Så selv om jeg har min klare formening dømmer jeg ikke den som kommer frem til en motsatt konklusjon. Det viktigste er at vi bevarer våre hjerter fremfor alt vi bevarer sier Guds ord. Vårt hjerte og en ren samvittighet er viktigest uansett hva vi vi har tro for å gjøre eller ikke gjøre. 

 

  • Rom 14:19-23: La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse! Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt; det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved. Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger; men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.

 

Så samvittigheten og det å gjøre det man har tro for er altså det viktigste også i dette. Alltid strebe etter fred og det som tjener til innbyrdes oppbyggelse. Jeg tror eksempelvis at mange vil kunne ta skade på sin samvittighet ved å delta som soldat i landets militære forsvar selv om jeg ikke mener det er uforenelig med Kristen tro. Derfor må samvittighets friheten alltid respekteres. For meg hadde det vært synd da jeg som 20 åring valgte siviltjeneste istedet for min planlagte militær tjeneste. Det du ikke gjør i tro er synd! La oss vise omsorg og forståelse for hverandres samvittighet også rundt dette. Bære hverandres byrder og respektere hverandres samvittighet. Vi har også forskjellige tjenester og alle skal ikke ha samme oppgave. Slik er det med alt. Så skråsikre teoretikere ender fort i strid med denne delen av kjærlighets budet. Derfor vil jeg aldri påstå eller kreve at enhver stridsdyktig skal inlemmes i militæret. For noen vil fort en krigssituasjon lede dem til fall og samvittighetens renhet kan skades. For vi må først av alt bevares i Guds kjærlighet å velsigne også våre fiender. Heller ikke er det slik at alle skal inneha de samma oppgaver. Det er forskjell på en soldat og en evangelist.

 

Men betyr det at Kristne som forsvarer hjem, familie og land ikke etterfølger Jesu ord om å velsigne sine fiender og be for dem som forfølger seg osv? Jeg var selv, som nyfrelst, en arvelig pasifist nettopp ut fra denne tanke. Fra å tenke meg en kariere i militæret valgte jeg å nekte militæret da jeg tok imot Jesus og ble en personlig kristen. Dette gjorde jeg fordi det i min menighets bakgrunn var allment opplest og vedtatt at vi kristne skulle nekte militæret. For vi skulle jo vende den andre kinne til om noen slo oss på det ene. Så når jeg omvendte meg fra ugudelighet, slåssing og annen synd følte jeg meg forpliktet til å bli en militær nekter. Samtidig hadde jeg ett forkynner kall som Gud la til rette også i Siviltjenesten. Derfor er jeg fortsatt sikker på at det for meg da var rett å ha siviltjeneste istedefor og inlemmes i militæret. Er heller ikke sikkert jeg hadde blitt bevart i min renhet og frelse om jeg som nyfrelst hadde kommet inn i miltærets røffe miljø.

 

Men motivet var at jeg som kristen ikke skulle være en del av militært forsvar fordi vi kristne ikke skal bære våpen eller opplæres som soldater. Denne pasifismen vedble inntil jeg selv gikk inn i Guds ord og studerte emnet for en god del år siden. Da kom jeg til ett annet standpunkt og fikk se at det handler om hevn mens forsvar er noe helt annet. Jeg fikk se at sverdet som forsvarer det gode mot det onde er en Guds tjener og at det slettes ikke er Guds mening at vi skal la mennesker rundt oss slaktes ned, voldtas og drepes av onde mennesker. Det har blitt enda mer aktuelt nå i den senere tids utvikling med Islamsk stat og terrorister som igjen er på fremmars mot kristne. Kan det være at Korstogene som kom til etter rop om hjelp fra kristne som ble slaktet ned og voldtatt faktisk var mer kristelig en vi i ettertid har fått presantert. De som hevder fullstendig pasifisme henviser ofte til Jesu ord om å vende det andre kinnet om noen slår oss på det ene og at vi ikke skal gjengjelde ondt med ondt.

 

  • Mat 5:38-39: Dere har hørt at det er sagt: øie for øie, og tann for tann! Men jeg sier dere at dere ikke skal sette dere imot den som er ond mot dere; men om noen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

 

Men dette ordet omhandler ikke forsvar eller reaksjon på ett voldelig angrep men straff og retten til oppreisning av øye for øye og tann for tann. Det er altså intet forbud om å stoppe ett voldelig angrep for verken Kristne eller andre. 

Den Mesiansk(Jesus troende) Jødiske Teolog Dr. Michael Brown forklarer Matt 5:38-39 slik:"Yeshua is quoting from Proverbs 25:23-29 which are instructions for wisdom concerning deceptive speech, personal slander, and returning a verbal insult when verbally attacked. To “turn the other cheek” is a Hebrew idiom for not returning an insult when one is received, not as many think, that your enemy is allowed to attack you or you family without encountering resistance and self defense."

 

Wilfried Bullinger i Israels røst forklarer det slik: "Den vanlige oversettelsen av det hebraiske "ajin tachet" (øye for øye) svarer ikke til den jødiske forståelsen av dette stedet. Derfor oversetter Martin Buber og Franz Rosenzweig det med "Men dersom det skjer en ulykke, så gi en livserstatning for livet, øyeerstatning for øye, tannerstatning for tann. Denne oversetttelsen viser at ordet "tachat" flere steder i Bibelen har betydningen av istedenfor og "erstatning for" (1Mos 4,25). Det går også fram av konteksten at avsnittet handler om kroppslig skade og den tilsvarende erstatning, og ikke om hevn og gjengjeldelse. Også det andre stedet i 3Mos 24, 27-22, tas det sikte på den materielle erstatningen for den skaden som har skjedd. Denne bestemmelsen om beskyttelse blir her også utvidet til å gjelde den fremmede i lande. I jødedommen blir aldri "øye for øye" oppfattet som gjengjeldelseslov etter mottoet: slik du gjorde mot meg skal jeg gjøre mot deg, men som rettspraksis, som krever at den det har blitt gjort skade på, må få tilsvarende erstatning. 

Jesus minner her sine tilhørere om den bibelske skadeerstatningslov, som var godt kjent blant hans venner på den tid, men han går et skritt videre: Jesus oppfordrer til å frivillig å gi avkall på sin rettmessige skadeerstatning og gi mer enn det som er fordret. Guds barn skulle, også når de har rett, vise samme barmhjertighet som deres himmelske Far viser (matt 5,46f). Han lar i sin kjærlighet for menneskene, solen gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige."

Det å gi erstatning øye for øye og tann for tann er altså og kreve oppreisning, erstatning og straff tilsvarende verdien av den skade og tap noen har voldet. Dette er en rett som Jesus da sier at vi som Kristne skal være villig til og gi avkall på. Da vender vi det andre kinnet til og setter oss ikke mot den som har vært ond mot oss. Men det å sette seg opp mot den som er ond er noe helt annet en å stoppe hans onde angrep. Øye for øye og tann for tann handlet for Jødenes ledere om erstatning og straff for en ugjerning. Det sier altså ingenting om å stoppe en ugjerning. Godtgjørelsen og også hevnen vil vi uansett få da den hører Herren til og straff for kriminelle handlinger er myndighetenes ansvar. Men enhver har både rett og plikt til å stoppe den onde handling og angrep om vi evner og får nåde til det. Uansett gjelder det at vi i alt må først og fremst stole på Gud. Derfor kunne Israel også beseire langt mektiger fiender. Som David som vandt over kjempen Goliat. Det var med Guds hjelp men ved å bruke den slynga han hadde og hadde øvet seg i bruken av. 

 

Om noen har gjort oss ondt som enkelt mennesker skal vi altså ikke forfølge dem for å hevne oss og ta igjen med samme mynt. Vi skal møte dem med venlighet tilbake og ved det vender vi det andre kinnet til. Vi skal be for dem og tilgi og ikke skjelle igjen om vi blir utskjelt. Andre regler gjelder om det er troende søsken som gjør oss ondt. Men å forsvare hjem, familie og våre medvandrere i troen er noe helt annet. Jesus har heller ikke lovet fred selv om den som stifter fred er salig. Men han skulle sende sverd. 

 

  • Matt 10:34:  Dere må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.

 

Jesus sa selv ved en anledning til sine Disipler at før hadde han sendte dem ut uten skreppe og pung. Men dem manglet ingenting. Altså behøver vi ingenting av jordisk gods og redskaper bare Jesus er med og sørger for oss. Men nå kommer en tid som er anderledes sa Jesus. Fremover skulle dem ta med seg pung og og skreppe og den som ikke har sverd skal skaffe seg sverd. Det står:

 

  • Luk 22:35-36: Og han sa til dem: Da jeg sendte dere ut uten pung og skreppe og sko, fattedes dere da noe? De sa: Nei, intet. Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og DEN SOM IKKE HAR SVERD, HAN SELGE SIN KAPPE Å KJØPE SEG ET!

 

Her ser vi altså at Jesus forutså at kommende tider skulle bli annerledes. Nye forhold krever ny utrustning også på det menneskelige plan. Røvere og mennesker som er fulle av hat og som vil utøse uskyldig blod. Da ville ett sverd(våpen) komme godt med for å forsvare seg og reisefølget. Leksikon verket Norsk studie bibel med med grunnteksten ved internasjonal redaktør Thoralf Gilbrandt m.flere forklarer disse to vers 35 og 36 sin betydning meget godt og oppklarende.

 

Sitat fra Norsk Studiebibel: <Den gangen sendte Jesus dem ut på denne måten, hadde de ikke bruk for noe annet. De fikk hva de behøvde. Nå var de kommet i en helt anne situasjon en da Jesus sendte dem ut tidligere. Men nå. Etter oppstandelsen skulle det bli annerledes. Jesus skulle fremdeles ta hånd om dem, men ikke som før. De ville trenge både pung og skreppe. Sverdet skal være til beskyttelse, for de ville komme i farlige omgivelser. Endrede forhold skaper endrede behov.>

 

Vi ser her at Norsk studiebibel har en ballansert og god forklaring på disse vers fra Lukas om å skaffe seg sverd(våpen). Når det gjelder å beskytte oss, våre venner og familie å FORSVARE det gode mot det onde er det åpenbart at vi ikke skal legge oss flate for etthvert angrep. Til og med det å skaffe seg ett sverd(våpen) kan da være en Guds ledelse. Det viktige er å gjøre det Herren kaller den enkelte til. Endrede forhold krever endrede behov. Gjennom alt handler det om å stole på Gud og regne med at han både beskytter oss og vet best hvordan vi kan holde oss og våre trygge ved Guds omsorg og hjelp. Det er flere klare Guds ord om at det både er vår rett og plikt å beskytte hjem og familie. Særlig ansvar har vi i forhold til våre hjem og husfolk. 

 

  • 1 Tim 5:8: Og hvis noen ikke har omsorg for(ser etter/passer på) sine egne, og særlig for de av sitt eget hus , han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

 

Vi har altså som Kristne først og fremst ansvar for å ha omsorg for vår egen familie og hus. Selvfølgelig skal vi ikke la dem drepes eller voldtas om vi kan hindre det. Men stoppet ikke Jesus Peter når han kappet øre til soldaten? Jo. Det hadde jo hindret Jesu forsonings død på korset. Hans time var kommet og sverdet skulle ikke brukes til å forsvare Guds sønn. Jesus kunne selv bedt sin englehær komme ned om han ville. Likeså skal vi ikke ta først til sverd. For den som tar til sverd skal falle for sverd. Hevnen hører Herren til og det endelige oppgjør med nasjonene og deres ondskap skal Jesus som konge ta når han avslutter Harmageddon slaget og knuser alle Israels fiender.

 

Det riket er ikke enda. Det er det åndelige riket vi nå forbereder. Så våre våpen er ikke kjødelige men åndelige i vår kamp her nede nå. Så ingen har dekning for å bruke kjødelige våpen til å fremme kristendom eller true noen til tro. 

 

Derfor strider vi som Guds menighet og Kristne ikke med kjødelige våpen for å fremme Guds rike. Det sier også Guds ord klart. Men det betyr ikke at vi ikke skal forsvare det gode mot det onde. Forsvar av det gode mot ondskap er noe helt annet. En god kone er en Guds gave står det. Altså er det av det gode som vi selvfølgelig skal forsvare også som kristne. Selv om vi ikke bruker kjødelige våpen for å skaffe oss ei kone. Langt derifra. Slik ondskap er det ISIS og likesinnede som driver med. 

 

Skal vi ikke la våre fiender og ISIS slakte oss om de kommer da? Gud elsker jo dem også. For Gud elsker alle. Nei. Gud elsker hele verden så at han gav sin sønn den enbårne for at HVER DEN SOM TROR PÅ HAM, ikke skal fortapes men ha evig liv.(Joh 3:16) Det er noe helt annet. Kjærlighet til frelse og omvendelse. Men det står også at GUD HATER DEN som utøser uskyldig blod. Når selv Djevelens ondskap har blitt ett med utøveren kommer dem under Guds hat. Vi skal selvfølgelig ikke elske det Gud hater. Det er noe helt annet en å elske våre fiender så de kan bli frelst eller å samle glødende kull på deres hoder ved å velsigne dem. Herren hater den som utøser uskyldig blod!

 

  •  Ord 6:16-18: Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: Stolte øine, falsk tunge og HENDER SOM UTØSER USKYLDIG BLOD, et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde...

 

Altså hater Gud dem som i Allahs navn dreper, voldtar og slakter uskyldige. Men hevnen over dem (øye for øye) hører Herren til og er delevis delegert til vår mynidigheter. Men vi skal selvfølgelig forsvare hjem, familie og det gode Gud har gitt oss mot også slik ondskap om det kreves. Det Gud hater, hater også Guds barn. Ingen motsetning mellom det å hate onde mennesker og det å elske våre fiender og ha hjerte for at alle skal bli frelst. Derfor kan vi ikke forkaste nødvendigheten av forsvar så lenge vi er her nede. Likeledes må vi be for myndigheter og takke for alle myndigheter som bruker sitt sverd til å forsvare det gode mot det onde. For den myndigheten er en Guds tjener!

 

  • Rom 13:3-5: For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.

 

Guds ord er altså klart på at sverdet som forsvarer det gode er en Guds tjener. Vi skal derfor underordne oss myndighetene og være glad for både politi og militær. Her ser vi både frykten for straff men også vår samvittighet skal lede oss til å gjøre det gode så vi ikke blir forfulgt av sverdet.

 

Når Herrens apostel Paulus underviser i 1 Kor om en Herrens tjeners rett til å også leve av sin tjeneste holder han frem som ett posestivt eksempel det å være soldat/gjøre krigs tjeneste. Akkurat som det henvises til idrettsfolk som ett posestivt eksempel for vårt åndelige løp. Hadde det vært galt å være idrettsutøver eller soldat måtte vi jo da forvente at Ordet sa det i en sammenheng det blir tatt frem.

 

  • 1 Kor 9:7: Hvem gjør vel KRIGS TJENESTE på egen lønn.

 

Her argumenterer Guds ord til den Kristne menighet om at Soldatenes lønn i krig er ett argument for at også en forkynner skal få sin lønn når han tjener i Guds menighet. Altså er det en indirekte klar støtte til forsvar og soldat tjenesten.

 

Så ser vi altså at Guds ord ikke fordømmer soldat tjenesten og tvert imot holder frem nødvendigheten av også forsvar med våpen i hånd. Dette betyr på ingen måte at vi skal ta i bruk sverdet for å fremme Guds rike eller for noe rike på denne jorden. Vi kjemper ikke for ett rike i denne verden. Vår kamp er åndelig og likeså våre våpen. Altså skal vi aldri bruke kjødelige våpen for å fremme Guds rike eller Guds sak. Derom er Guds ord også tindrende klar. Våre(som Guds folk) våpen er åndelige. Vi truer ingen til frelse og kan ei heller bygge Guds menighet med kjødelige våpen. Her som om nadverden er det viktig å gjøre som Ordet sier, Gjøre forskjell på Herrens bord. Vårt rike er ikke av denne verden. Vårt rike er det evige.  Så det riket kan ikke fremmes med kjødelige våpen! Kun Ånden og Ordets sverd svinget ut fra ett Hellig liv gir evige frukter og seier for Guds sak. Til Himmelen kan ingen tvinges men bare ringes var det en som sa. Sanne og herlige ord! 

 

Forsvar og det å hindre ett angrep er noe helt annet. Men om det kreves skal vi legge vårt hode ned for Jesu navnets skyld. Vi kjemper om så med våpen for å forsvare hjem og familie men legger hodet villig på blokka om det kreves av oss. Det handler altså ikke om en kamp for å berge vårt eget skinn. For oss er livet Kristus og døden en vinning. Derfor skal vi aldri fornekte Jesu navnet For å berge våre liv. Vi skjeller ei heller tilbake om vi blir utskjelt. Jesus er vårt fremste eksepel i så måte. Mild, stille og saktmodig av hjerte. Således har mange Gudfryktige kristne gått endog døden frimodig i møte. Om troen krever døden skal Gud gi kraft også til det for den som har ett hjerte helt med Herren. For hans øyne farer over hele jorden for å støtte den hvis hjerte er helt med ham står det. Herlig løfte. Derfor må vi fremst av alt huske på å be om Guds hjelp i alle livets forhold! Du trenger ikke å frykte for noe når du har lagt ditt liv i Guds hender. 

 

  • Eff 4:6: Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; 

 

Vi trenger altså ikke bekymre oss for noen ting! Gud er med. Hvem kan da være imot sier Rom 8. Legg alle ting og bekymringer frem for Gud i bønn og takksigelse. Men det betyr ikke at vi eller alle andre ikke har noe eget ansvar i å gjøre noe. En sa det slik: Det er velsignet å få bønnesvar, men enda mer velsignet å være ett bønnesvar. Vi skal selvfølgelig ta hånd om våre hjem, ha omsorg å verne å stå vakt også om den familie Gud har gitt. Be om Guds ledelse og visdom. Kanskje du skal være bønnesvaret både for din egen og andre sine familier. 

 

  • Eff 4:27-28: gi ikke djevelen rom! Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender, forat han kan ha noe å gi til den som trenger.

 

Vi kan altså gjøre noe godt med våre hender så vi kan gi noe til de som trenger. mat, husly eller en hjelpende hånd i nøden og vanskelighetene. Når så mange kristne argumenterer for å stå uvirksom og se at deres familier blir slaktet og voldtatt av Islamitter stemmer ikke dette med Guds ord. Ei heller at vi skal sitte uvirksomme å vente på mat om nøden melder seg. Snakker ikke her om sykdom og den som er hindret fra å jobbe. For om vi ikke har mulighet til å hjelpe eller hindre ett angrep er selvfølgelig det en helt annen sak. Gud krever ikke at noen skal være supermann. Står vi maktesløse kan vi likevel be å hvile i at om vi lever eller dør så hører vi Herren til.

 

Vi trenger ikke å bekymre oss for noen ting leste vi. Men bønn om hjelp fra Herren må også utføres av noen. Gud bruker mennesker og sender mennesker for å hjelpe sine. Så og hevde uvirksomhet for kun å stole på bønn blir en veldig selvmotsigelse. Her i Guds ordets tale fra Eff 4 tales det derfor også om å gjøre noe med sine hender så vi kan komme andre til hjelp! Det kan bety så mangt. Det kan bety mat, husly og beskyttelse. I DGT ser vi Israel arbeidet med å bygge Murer. De delte på arbeidet. Noen bygde og noen sto klar med våpen for å beskytte de andre. Andre hadde redskaper i ene hånd og sverdet i det andre. De sto sammen på muren. Ett veldig Åndelig bilde på Guds rikes arbeide, men også praktisk i alvorlige og krevende tider for familie, land og folk. Slik har det vært og er mange steder også i dag. 

 

  • Nehemjas 4:16-20: Fra den dag arbeidet bare den ene halvdel av mine unge menn på verket, mens den andre halvdel av dem stod der med sine spyd, skjold, buer og brynjer, og høvdingene stod bakenfor hele Judas folk. De som bygget på muren, og bærerne med sine byrder, de arbeidet med sin ene hånd på verket, og med den andre holdt de sitt våben; hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent om sine lender mens de bygget; og basunblåseren stod ved siden av mig. Og jeg sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og vidløftig, og vi er spredt på muren langt fra hverandre. På det sted hvor dere hører basunen lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss. 

 

Således kan og skal vi bære hverandres svakhet og skrøpeligheter. Den som bygger bygger i Guds navn. Den som strider, strider i Guds navn. I alt er vi avhengig av att Herren bygger huset! For uten det er alt vi gjør forgjeves. Men det kan komme tider også for Norges folk der alle disse behov melder seg. Både arbeid, hjelp til føde og beskyttelse for hjem og folk. Norge har gått gjennom tider før der både Frelste evangeliske kristne og andre har måtte arbeide sammen for å beskytte å bevare hjem og folk. I andre deler av verden lever Kristne under konstant forfølgelse. All ære til Gud for de mange vitnesbyrd om frimodighet inn i døden. Om vår time kommer skal Gud gi nåde til å stå for Jesunavnet om så intil døden. Men ydmykhet for at Gud vil beskytte å skjule sine i sin hytte på den onde dag er også på sin plass! For det tror jeg er Guds fulkomne omsorg for sine. 

 

  • Sal 27:5, 11 og 12: For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.  Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld! Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold. 

 

Herren ønsker ikke å overgi oss til de som fnyser av vold og våre fienders mordlyst. Men om så skjer vet vi at vi hører Herren til og går til en bedre plass og rike. En misjonær familie i Syria ble advart og bedt om å flykte for nå tar IS snart landsbyen fikk de beskjed om. De valgte og bli. Noen få uker etterpå ble dem slaktet ned og kvinnene voldtatt i offentligheten av IS terrorister. Gud snudde det onde til det gode og gav dem likevell kraft til å ikke fornekte Jesu navnet helt inn i døden. Men med en slik hilsen noen uker før er det åpenbart at Gud gav dem en mulighet til å komme i sikkerhet. Det å forberede seg og tenke på omsorg, beskyttelse og ly for sin familie er ikke å stole på egen kraft men å stole på den klokskap og visdon Gud gir.

 

  • Ord 22:3: Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.

 

I lys av dette kan det være at både dyrking av mat, skjule seg for fiender å bytte sin pung(penger) for ett sverd(våpen) også kan være ett behov når Gud leder til det. Våpenkontroll kan høres kristen ut, men ofte fremmer det både kriminalitet og undertrykkelse. Alle diktatur regimer har først fjerne folkets mulighet til å forsvare hjem og familie. Mange argumenterer for at våpen må fjernes fra det lovlige marked så vi skal hindre Islamsk terror. Rent menneskelig er det ett argument som ikke holder da de fleste Islamittiske terrorister angriper med illegale bombebelter og maskingevær. Men har Bibelen også noe og si oss om våpenkontroll?

 

Nåvel. Vi har allerede sett at både Jesus og Herrens apostel Paulus pekter på nødvendigheten og lovligheten av sverdet(datidens våpen) til selvforsvar og forsvar av det gode mot det onde. Vi kunne sagt Amen der. Men det er verd å merke seg at det underliggende argument for våpenkontroll synes å være at tilgjengeligheten av våpen fører til kriminalitet.Hva sier Bibelen om et slikt syn? Eksempelvis var Guds svar til Kains drap på sin bror Abel ikke å forby steiner eller kniver, men å forvise morderen.

 

Bibelen skiller mellom myndighetenes og Guds oppgave i å hevne det onde. Det er ikke vår personlige plikt eller rett. Det er altså et klart skille mellom de oppgaver den utøvende myndighet/regjeringen har og pliktene til et individ. Gud har delegert til Myndighetene å straffe det onde her i livet og siden skal de møte Guds hevn. Dette betyr da åpenbart ikke at selvforsvar og forsvar av det gode mot det onde ikke også er en individets rett og plikt. Både det gamle og Det nye testamente lærer individuell selvforsvar. For det å stoppe ett angrep må ikke forveksles med å ta hevn, som er den eksklusive dom fra Gud.

 

  • Rom 12:19-21: Hevn dere ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode. La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

 

Denne hevn er altså Guds oppgave og delevis delegert til den sivile myndighet og rettsvesen, som, som vi leser i Rom 13:4 er en Guds tjener til hevn over det onde. Men hvis du gjør ondt, da frykt for han bærer ikke sverdet forgjeves; for han er Guds tjener, en hevner til å utføre vrede på ham som praktiserer onde. 

 

Hevn betyr å forfølge en kriminell etter at ens liv, familie og land ikke lenger er i fare i motsetning til å forsvare seg selv under et angrep. Det er akkurat dette punktet som forvirrer en del kristne pasifister som ville ta passasjen i Bergprekenen om å vende det andre kinnet (som forbyr privat hevn) inn en kommando for å la de onde slakte og drepe både hjem, familie og land.

 

Dette må på ingen måte tas til inntekt for å sette vår lit til egen kraft eller egne ferdigheter i selvforsvar. Langt der i fra! Selv den mest dyktige i krig og den mektigste lands forsvar vil ha null betydning om ikke det kun brukes til forsvar av det gode og hvis ikke Herren er den man setter sin lit til. Dette kunne Israels folk bevitne opp gjennom hele historien. Sett ikke deres lit til kjød eller egen kraft kommer stadig som formaning I Guds ord. Sett deres lit til Herren! Dette gjelder alle forhold I livet. Vi skal være stille og Herren skal stride for oss. Det var løfte til Gud en og han vandt seier over fienden. For vi har ikke kamp mot kjød og blod men mot makter, myndigheter og ondskapens åndehær I Himmelrommet. Men vi har seierherren på vår side.

 

Dette gjelder både det som fremstår som ren åndelig kamp og forfølgelse og myrderier av uskyldig blod som Nazistene gjorde under andre verdens krig og som Islamsk Stat og likesinnede gjør i stor skala rundt omkring også i dag. Da skal vi møte enkeltmennesker med godhet og evangeliet til frelse. Vi skal be for alle våre fiender og velsigne dem I Jesu navn. Når det kreves at det gode må forsvares mot det onde så vet vi at det sverdet er en Guds tjener. Derfor skal vi be spesielt for både forsvar og politi. Be om Guds hjelp og beskyttelse og be spesielt om at dem kun forsvarer det gode og ikke det onde. For kun I det er Gud med ett land og folk! Begynner dem å forfølge de gode kommer de inn under Guds vrede. Men med beskyttelse av det  gode er Herren med også dem. 

 

Hele Israels hær sto i frykt og nederlag infor kjempen kjempen Goliat. Mens en liten gjetergutt David gikk frem uten frykt og beseiret fienden. Det gjorde han I Guds navn med ei lita slynge som håndvåpen. Det var Gud som var med og gav han seier over den overlegne fiende. Men han brukte slynga si som han hadde øvd mye og brukt for å beskytte saueflokken sin mot rovdyr. Der er også bra å kunne svømme om vi forliser på havet selv om det ikke garanterer mot å drukne. Uansett hva vi gjør for å beskytte familie, hjem og nasjon er det bortkastet om ikke Herren vokter huset. Det er han vi må sette vår lit til. For den ydmyke gir Gud nåde! Så vet vi også at om vi lever eller dør så hører vi Herren til.

 

  • Sal 127:1-5: Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne. Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn. Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner. Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.
Denne nettsidens Redaktør og Forfatter av denne artikkel.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Hans T | Svar 20.12.2015 11.09

Bra artikkel bror! Men du skrev Samson, og mente Goliat. Bare til info!

Artikkelforfatter G K 20.12.2015 14.36

Takk for det. Ja. Nå er det rettet. :)

Erik | Svar 20.12.2015 00.14

Godt skrevet Gjermund

Gjermund 20.12.2015 14.43

Takk for det bror! Fint hvis det kan være til hjelp og velsignelse. All ære til Herren for hans lys!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

21.05 | 09:59

Et vekker rop som rører ved meg, jeg ser ingenting i 2017 ,håper din røst ennu høres.

...
03.05 | 14:33

Ja, så er det ikke annet enn utfyllelse av Paulus undervisning og Jakobs undervisning..Ingen motsetning...

...
22.07 | 05:03

Må Gud velsigne deg og din familie! Godt å høre et slikt vitnesbyrd!

...
20.02 | 00:10

Hei Gjermund!
Gud velsigne deg. Det var et sterkt vitnesbyrd. Du er en velsignelse i denne siste tid, for om ikke Jesus kommer snart forstår jeg ikke noen ting.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE