Musikken bærer åndsmakt med seg

Musikken bærer åndsmakt med seg! Av Ingar Gangås

Musikken bærer åndsmakt med seg!(Del 1) 

            Av Ingar Gangås

Prøv åndene. 

I Bibelen står det, hva som skaper ekte lovsang. Lammets sang fødes, når synderen får sin frelse i Jesus alene. 

Videre står det om lovprisning og korsang på Davids tid, det fortelles om hvilke musikk-instrumenter, de brukte, og hvor nøye David var med å innsette kyndige og åndsfylte personer som ledere for sangen og musikken.

Om selve musikken og dens oppbygning får vi ikke høre så mye, men vi skjønner det var om å gjøre, at alt skjedde til Guds ære.

Videre står det mye i Skriften om å prøve åndene, om de er av Gud. Det er ingen tvil om, at dette må gjøres gjeldene også på musikkens område, og at det ikke er nok bare å analysere tekstene.

I dag er det mye tale om ulike musikksyn. Hvor finner vi normen for et sunt syn i dette spørsmålet, og finnes det i hele tatt en bestemt norm?

Vi skal være ytterst forsiktige med å bygge vårt syn på følelser av, hva vi mener er rett, på tradisjoner, flertallsmeninger osv. Slike subjektive betraktninger, smak og behag, endrer seg med tiden, eller med det miljø, du oppsøker.

Bibelen er normen.
Vårt utgangspunkt må være, at det finnes en objektiv sannhet, noe som ikke kan endre seg over tid. Dette gjelder også på musikkens område.

Hva er så bestemmende for denne sannhet?
Hvilken norm har vi å holde oss til?
Er det forsamlingen av de troende, som skal bestemme?
Er det lederne?
Er det spesielt utvalgte musikk-kjennere?

Svaret må være:
Bibelen er normen. Alt må prøves på Guds ord. Dessuten skal vi heller ikke glemme, at det finnes en nådegave til å bedømme åndelig.

Forsamlingene er delte. 
Mange i dag sier, at musikken er nøytral. Det kommer an på, hvordan vi bruker den. Så får vi tilpasse det slik, at de unge får ha sin stil, og de eldre kan holde fast på det gamle og trauste.
Dersom vi demper lyden, er alt i orden, hevder noen.

Andre sier, at det er teksten, det kommer an på. For disse betyr det mindre, om melodien blir i friskeste laget, og framførelsen noe mer moderne, enn vi skulle ønske.
– Det får vi tåle, slik at vi ikke støter de unge ifra oss. 

Mange forsamlinger har gått i direkte oppløsning på grunn av disse spørsmålene. På den ene siden står de, som ikke kan klare dette nye, og som ikke kan annet enn å advare mot utglidningen. Mens på den andre siden har vi dem, som vil modernisere og innføre nye rytmer.

Ikke sjelden møter vi også det synet, at musikken er et skaper-gode. «Alt det, Gud har skapt, er godt,» hevdes det, «derfor må jo all musikk være god!» Men med et slikt syn er jeg redd, at vi helt har glemt syndefallet!

Komponistens inspirasjon.
Gud har skapt naturtonerekken, eller skal vi kalle det tonematerialet. Så er det komponisten, som skaper musikken. Slik er det også med all annen kunst. Da skjønner vi, at all kunst preges av kunstneren på godt eller ondt. Vi taler om god eller dårlig kunst. Kristne kunstnere med inspirasjon kan da gi oss god kunst, som er preget av det kristne menneskesyn.

Men med dette er ikke alt sagt. Hvis denne kunstneren har en «dårlig» dag, blir resultatet deretter. Eller hvis kunstneren lever i en spesielt sekularisert tid, vil gjerne kunsten hans bli preget av det. Dette er tilfelle i dag, da vi må erkjenne, at mye av den såkalte kristne musikken er blitt verdslig!

Motsatt kan vi tenke oss, at verdslige komponister og utøvere kan gi oss kunst og musikk av mer høyverdig moral. I perioder kan det være slik, at kulturen er preget av kristen påvirkning på en slik måte, at kunsten blir farget av det.

Den fine og himmelvendte melodien, som Martin Luther benyttet til salmen «Vår Gud han er så fast en borg», sies å ha vært brukt i verdslig sammenheng. Kristendommens sterke påvirkning gjorde det mulig.

I dag er situasjonen motsatt. I vår sekulariserte tid kan vi knapt lytte til musikk fra kristne forlag, for den er så sterkt preget av verdens ånd!

Tekst og musikk.
Både tekst og musikk må være til ære for Gud.
Som regel vil det være slik, at de gjensidig påvirker hverandre. Svært ofte har jeg oppdaget, at nettopp når melodien er overdrevent rytmisk og fengende, så er teksten både intetsigende og platt, ja direkte ubibelsk mange ganger.

Og da hjelper det lite, om man terper om igjen og om igjen på de samme enkle strofene i håp om, at tilhørerne skal få med seg noe midt oppe i alt levenet. Det blir ikke bedre av den grunn.

Musikk som opium for folket.
I flere tiår har vi nå fått høre, at musikken er nøytral. « – Det eneste, vi kan gjøre, er å prøve teksten på Guds Ord. Musikken må vi bare prøve å venne oss til. Sørger vi for å ligge litt i etterkant av utviklingen, så er alt vel og bra.» Er ikke et slikt syn farlig?

Aldri før i vår historie har så mange vært «hekta» på musikk. Du ser folk med musikk i øret over alt, på bussen, på byen, på tur. Heime og på arbeid står det på; når det gjøres lekser; fra bilene dundrer musikken ut. Kan det være tilfelle, at musikken er nøytral? Hvorfor er den blitt slik opium for folket da?

Jeg er redd, at musikken er blitt mer farlig og vanedannende nå enn før. Det må ha noe med dens oppbygning å gjøre. Derfor skal vi prøve å finne ut noe mer om, hva musikken består av, hvordan den har endret seg i løpet av historien, og ikke minst se på, hva som dominerer musikken i vår egen tid.

All musikk består av rytme, harmoni og melodi. 

Rytmen.
Hele naturen har rytme. Kroppen har pulsslag. Slik er det også med musikken. Det finnes ingen musikk uten rytme. Rytmen i musikken appellerer til rytmefølelsen i kroppen vår. Hører vi noe rytmisk, vil vi gjerne trampe takten. Hører vi en marsj, vil vi marsjere.

Dersom rytmen blir for dominerende, slik det er i vår tid, mister vi likevekten, som det bør være mellom rytme, harmoni og melodi. Mye av dagens musikk er blitt hardtslående, ensformig og monoton. På avstand høres det bare som harde dunk.

Det er ikke uvesentlig i denne sammenheng å peke på, at den hedenske musikken med sterke trommerytmer, fører til ekstase og seksuelle utskeielser. Det samme skjer etter lange og harde rockekonserter. Vi skjønner godt, at slik musikk er dårlig egnet til kristen oppdragelse og dannelse!

Harmonien. 
Får det harmoniske element for stor plass, blir musikken søtladen, stemningsfull og gjerne litt sentimental. Vi får en veldig romantisk musikk. Dette er noe alle liker. Den er deilig å høre på, iørefallende, og den rører ved følelsene.

Ved mange vekkelseskampanjer er slik musikk fremtredende. Da gjelder det å skape den rette stemning. Noen sitter gjerne ved pianoet eller orgelet – allerede i god tid før møtet – og spiller. Under møtet er det rikelig tid til forsangergruppe og musikere.

Tanken er, at dette skal åpne for Ordet, men det gjør det slettes ikke. Det stenger ofte mer, enn det åpner. I en slik atmosfære får tilhørerne det inntrykk at å bli oppbygget, er å ha de følelsene, som denne musikken skaper.

Men Skriften advarer mot å bygge på følelser. Og hva skal vi si «dagen derpå», når følelsene er vekke, og de «nyomvendte» faller av lasset, fordi de ikke har den rette stemning lenger?

Det harmoniske element må ikke bli enerådende. Det må stå i rett forhold til rytme og melodi.

Melodien.
Dersom det melodiske element blir for fremtredende, hører vi gjerne, at dette går over min fatteevne. Dette er musikk, som jeg ikke forstår meg på! Det er for så vidt en riktig iakttagelse. Denne musikken virker gjerne upersonlig eller overpersonlig. For melodisk musikk løfter oss oppover. Rytmisk musikk er mer «jordisk» i den forstand, at den oppholder seg her nede. Vi har blitt så jordvendte, at vi ikke lenger har tanke for himmelen og det evige.

Derfor er vi heller ikke vant til melodisk musikk. Den blir rett og slett for krevende og treg. Den melodiske musikk er mer transcendental og løfter oss opp mot de evige verdier.

Brorsons salmemelodier kan stå som eksempel på melodisk musikk. I dag vil mange erstatte disse salmene med noe lettere. De fungerer ikke lenger for dagens overheadgenerasjon. Det er ganske avslørende.

Musikk til glede. 
Der, de tre nevnte hovedelementene – rytme, harmoni og melodi – får den rette plass i musikken, vil det bli en balanse, som fører til ro i sinnet.

Det finnes musikk, som gir trang til aktivitet. Noe musikk appellerer til forbrytelser og brutalitet. Annen musikk skaper angst og frykt. Men det finnes også musikk, som stemmer sinnet til ro og fred. Slik musikk blir brukt i terapien, og har vist å ha god effekt ved angst og depresjoner.

Johann Sebastian Bachs musikk er eksempel på det avstemte og balanserte, når det gjelder rytme, harmoni og melodi. Han komponerte musikk til glede, og gav Gud æren for det budskap, han fikk formidle. Øverst på partituret skrev han «til Guds ære», og han avsluttet med ordene «av Guds nåde». 

Ser vi på utviklingen, som har vært siden hans tid, så må vi nesten undres på, om verden har gått framover eller reversert.

Klippet fra Nettsiden
Nyt i natten-Nattevakten

Musikk bærer åndsmakt med seg (Del II.) Av Ingar Gangås

Musikken bærer åndsmakt med seg!(Del 2)      

                 Av Ingar Gangås


Vi trenger å fokusere på det positive og byggende i en tid med verdsliggjøring og frafall. Å oppøve vår sans for god musikk er nødvendig. Salmeskatten fra tiden etter reformasjonen, folkemelodiene og de åndelige sangene fra Rosenius-vekkelsen, bare for å nevne noe, har betydd mye for tidligere generasjoner. La oss bruke dem flittig, slik at våre barn blir glade i dem.

Når det gjelder det musikalske, må vi be fram musikkledere med åndsutrustning. Her var det nøye kontroll med sangerne, musikerne og deres ledere på Davids tid. (1. Krøn. 15:22 og 25:2-7)
Han innsatte profeter til å undervise i sang og musikk. Det var ikke snakk om å overlate dette viktige oppdraget til tilfeldighetene. Her har vi mye å lære i vår tid, hvor mye av utglidningen skyldes at forsamlingene har gitt ansvaret til de unge selv.

Vår musikk forteller, hvem vi er. 
Ord er ikke bare lyd. Slik er heller ikke musikk bare toner. Våre ord uttrykker hvem vi er. Alle taler i samsvar med det, de er og står for.

Derfor sier Jesus i Matt 12:37:
«For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt».

Slik er det også med musikken. Den avslører oss. Vår favorittmusikk forteller noe om, hvem vi er, om vår tro, og om våre liv.


Kort historisk tilbakeblikk.
Den dominerende musikkstil har endret seg mye gjennom tidene, men den virkelig store
forandringen kom først på midten av 1900-tallet.

Kortfattet og forenklet kan vi si, at det allerede for de gamle grekere var slik, at musikken og dens rytme måtte være til dannelse og opplæring. For dem var musikken en stor og edel kunstart. All musikk måtte være i balanse, slik at rytmen ikke vekte spenninger som ikke ble ført til avspenning.

Seinere benyttet romerne mer rytme i musikken, og den ble mer verdslig preget etter hvert. Vi vet at hele det romerske imperium raste sammen i umoral og nytelse.

Middelalderen er kjent for gregoriansk sang uten rytme, slik vi har. I stedet for tunge og lette slag benyttet de lange og korte toner. De hadde ikke takt med 1-2 eller 1-2-3. I stedet for tunge og lette toner brukte de lange eller korte. Resultatet ble, at musikken fløt, nærmest i fri flukt. Sangene tok hensyn til innpust og utpust hos utøverne. Vi taler gjerne om at de benyttet en fri rytme med spenning og avspenning.

Den rytmen, som var vanlig fram til middelalderen, var den latinske eller den kvantitative.Det er en fri og svevende rytme som alltid kommer i mål ved, at den balanserer.
Du venter ikke noe mer etterpå. Er musikkstykket ferdig, så er du i harmonisk ro.

Etter middelalderen utviklet den germanske rytme seg. Den består i tunge og lette toner.
Rytmen ble mer mekanisk, metrisk, og appellerer gjerne mer til bevegelse av hender og føtter!Derfor kaller vi denne rytmen den funksjonelle. Denne musikken prøver å heve seg, men det blir ikke lange og luftige svev slik som i barokken tidligere. Men det er likevekt mellom spenning og avspenning fortsatt.

Romantikken ble på flere måter en reaksjon tilbake til de gamle verdier. Musikken ble mer oppløftet og drømmende, men kan likevel ikke måle seg med det, som en gang var.

Svært forenklet kan vi si, at forskjellen på den latinske og den germanske rytmen er, at den første svever og er vendt mot det himmelske, mens den germanske er mer jordvendt og hvilende her nede.

Men avslører ikke dette en endring i livssyn? Jo, utvilsomt. Filosofien ble etter hvert, at man ikke trengte å bekymre seg stort for framtiden. La oss leve livet i dag!

Fram til tiden omkring middelalderen var folk i sterkere grad opptatt av de evige verdier, mens en etter hvert fikk mer og mer appetitt på livet her i verden.

Vi skal merke oss spesielt, at all musikk, som er nevnt til nå, består av enten lange og korte, eller av tunge og lette toner, spenninger og avspenninger som kommer i mål på en eller annen måte. Når musikken er avsluttet, så er tilhøreren i balanse.

Dagens moderne musikk er ganske annerledes oppbygd. Analyserer vi den, oppdager vi noe fundamentalt nytt og annerledes.

Tar vi for oss jazz, blues, beat (slag) og rock and roll (rugge og rulle), så ser vi til vår store overraskelse, at all denne musikken mangler balanse. Den bygger seg opp til et klimaks, gjerne med mange gjentagelser. Til slutt bare opphører den, eller man skrur på knappen (rent teknisk), slik at musikken forsvinner ut bakdøren.

Men da har ikke musikken kommet til noe opphør, og den vil fortsette å synge inne i oss. Det fører til, at tilhørerne må hjelpe til med avspenningen. Utløsningen på det hele blir da, enten at man setter i gang å klappe, eller man forsetter å synge videre på det, som mangler. En går gjerne i lengre tid og nynner om og om igjen på den samme strofen.

Mye av dagens musikk er i opprør. Utøverne svinger og vugger i takt med rytmen. Disse rytmiske svingningene oppstår ved små endringer i fremføringens grunnmønster,
rytmeforskyvninger, eller på annen bevisst måte. Vi kan kanskje si, at det blir som en protest imot grunnrytmen.

Fruktene av den moderne musikken.
Er det mulig å se noen frukter av disse nye musikkformene? Den som er villig til å se sannheten i øynene, må vel innrømme, at noe må være fundamentalt galt i vår tid.

Tidligere pekte vi på, at musikken avslører våre holdninger. Kan det sies om vår tid? Hvordan er den rådende filosofi i dag? Nå heter det: «La oss feste og more oss så mye vi bare orker, for i morgen dør vi!» Derfor svinger og egger dagens musikk til dans og utskeielse, eller den appellerer til vold og ødeleggelse.

Hedenskap og avgudsdyrkelse. 
Denne «nye» musikken oppsto i hedenskapet og avgudsdyrkelsen. Gjennom grupper som The Rolling Stones og The Beatles begynte farsotten å bre seg.

Med blanding av musikk fra stammereligioner i Afrika, forlystelseskulturen fra Sørstatene i USA og indisk meditasjon (medlemmene av The Beatles) samt bruk av narkotika og et voldsomt opprør mot det etablerte samfunn og dets normer (kristendommen), kom denne bølgen til å forplante seg meget raskt.

I dag er det nærmest umulig å komme til med kritikk av denne musikken. Den har omtrent enerett og monopol i skole, i samfunnet, forretninger, arbeidsplasser, radio og TV, avisomtaler, ja langt inn i de kristnes kirker og forsamlinger.

Hva er det som skjer? 
Jeg er ikke i tvil. Det nærmer seg slutten på denne tids husholdning. Satan raser og gjør et siste opprør. Snart kommer Jesus igjen.

Rockemusikk og satandyrkelse.
Nå har vi fått flere grupper, som står fram og bekjenner at de er satanister. Ikke alle vil vedkjenne seg, at de er det! Black-metal og heavy-metal musikk selges som aldri før.

Men du skal være klar over, at du flørter ikke lenge med Satan før det blir slutt på leken! Denne musikken er farlig. Den ødelegger sjelene, og høster inn for Satan, slik det sto på et CD-cover. «Destroys minds and reaps souls» (ødelegger sinn og høster inn sjeler) var advarselen på etiketten.

Men søtladne ballader av gruppen The Beatles og The Rolling Stones må vi da vel etter hvert kunne aksepteres, spør noen. Er du klar over, hva de synger? To av de mest kjente slagerne heter: «Symphaty for the Devil» (Sympati med djevelen) og «Our Satanic Majesty» (Vår sataniske majestet).

En advarsel.
Bibelen advarer oss mot å leke med djevelen, og den formaner oss til å leve og vandre i lyset. Mangeårig lærer ved Fjellhaug Bibel og Misjonsskole i Oslo, Øivind Andersen, sa, da vi gikk der:

«Jeg må si om meget av den musikk, som man i dag vil ha og holder på å få inn i Guds rikes arbeid: Den er som en femtekolonne fra sjelefienden! Den undergraver i virkeligheten vårt arbeid. Den fører inn en ånd, som ikke er av Gud, – for det er ånd i all musikk. Man kan ikke lovprise Herren med musikk som kommer fra hjerter, som ikke kjenner ham, musikk som egentlig er beregnet på å tilfredsstille det sanselige, det erotiske, ja, rent ut det seksuelle. Det kan ganske enkelt ikke brukes til å fremme Guds rike.»

Under kristennavnet. 
Her må det også advares mot såkalte kristne artister og grupper, som vil trenge inn i Guds menighet med sin gift. Det betyr, at vi må ta for oss, hvordan musikken deres er oppbygd, hva de står for, hvilke holdninger de har, hvilket liv de lever, og hvilke tekster de skriver.

Kommende generasjoner må advares med konkrete eksempler på artister, vi ikke ønsker, de skal lytte til. Det vil kreve mye av oss, for da må vi vite, hva vi snakker om. I tillegg må vi rekne med reaksjoner, for det er ikke godt for noen å innrømme, at deres store idoler må vrakes.

Eksempelvis må det sies, at Bjørn Eidsvåg er uegnet i kristen sammenheng. Da han var på turne i Nord-Norge for noen år siden, kom han i klammeri med resepsjonsvakten på hotellet, der han bodde. Det viste seg, at årsaken var mangel på alkohol! En av platene hans bærer tittelen «På leit». Det er nettopp det, som er saken. Han er åndelig blind. Og hvordan kan en blind lede en blind? De vil begge falle i grøften.

En annen plate heter «Vertigo». Det skal sikkert være en kjekk variant av «omvendt», men han skjønner ikke selv, at han har avslørt sitt ståsted, for «vertigo» betyr pervers, utenom det vanlige, stikk imot det normale. Det normale og det beste for et menneske er, at det kjenner Jesus og vandrer på hans vei. Eidsvåg bekjenner altså at han går på en annen vei!

Skal de unge forstå, hva vi mener, må vi altså våge å konkretisere. Det er ikke populært, men det er høyst nødvendig å gjøre dette i kjærlighet til sannheten. I den senere tid har Oslo Gospel Choir blitt nærmest stuerent i kristne heimer. Deres musikk kan stå som eksempel på, hvor skoen trykker. Flere av deres ledere godtar homofili. Deres eggende rytmer kles i en ny drakt, ved at det benyttes symfonikere, som også står med et bein i den klassiske musikktradisjon. Slik føres mange bak lyset.

Konklusjon.
Det finnes i realiteten bare to musikksyn. Du kan ikke innta et mellomstandpunkt. Enten mener du, at all musikk er nøytral, og da må du i prinsippet godta alt. Eller du kan velge å tro, at musikken bærer åndsmakter med seg, enten på godt eller ondt. Da må du være villig til kamp. Hvilken vei vil du gå?

Til hjelp på veien vil jeg gi deg noen gode råd:
1. Les, hør og grunn på Guds Ord.
2. Gi akt på dine åndelige veiledere.
3. Fyll deg med det, som er godt (gjelder også musikk).
4. Be om visdom til å skjelne rett.
5. Se på fruktene

Jesus sier: 
«Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler? Slik bærer hvert godt tre god frukt, men er dårlig tre bærer dårlig frukt.» (Matt. 7:15-17)

Klippet fra Nettsiden
Nyt i natten-Nattevakten

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

K. Strysse | Svar 19.01.2013 15.08

Meget bra og viktig artikkel. Som gammel dj og partyfixer var jeg lenge før jeg møtte Jesus, klar over at musikk var åndelig.
Pris skje Gud, og Han alene.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

21.05 | 09:59

Et vekker rop som rører ved meg, jeg ser ingenting i 2017 ,håper din røst ennu høres.

...
03.05 | 14:33

Ja, så er det ikke annet enn utfyllelse av Paulus undervisning og Jakobs undervisning..Ingen motsetning...

...
22.07 | 05:03

Må Gud velsigne deg og din familie! Godt å høre et slikt vitnesbyrd!

...
20.02 | 00:10

Hei Gjermund!
Gud velsigne deg. Det var et sterkt vitnesbyrd. Du er en velsignelse i denne siste tid, for om ikke Jesus kommer snart forstår jeg ikke noen ting.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE