Pinsevekkelsen i det 19 århundre.

Pinsevekkelsen i det 19 århundre!

Pinsevekkelsen i det 19 århundre

Herre, send oss vekkelse, og la den begynne hos meg selv. I Jesu navn, amen.

Vil du gjøre dette til ditt daglige bønneemne inntil svaret kommer: "Herre, send oss vekkelse, og la den begynne hos meg selv. I Jesu navn, amen." Løfter: Mt.21.22, Sak.10.1. Resultat: Joel 3.1-2, Apgj 4.31

Dette stod å lese på et kort som var spredt i hundretusener i England og Amerika omkring århundreskiftet. Dette var uttrykk for en lengsel otter vekkelse, hellighet, og urkristent menighetsliv hos en rekke kristne på den tiden. Metodistiske predikanter var med å spilte en rolle i denne lengselen. John Wesley snakket om to tyngdepunkter i en kristens liv: rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen.

Amerikanske predikanter som Charles Finney og R.A.Torrey fornyet slike tanker. De la vekt på to ting. For det første skulle omvendelsen være en viljesavgjørelse som svar på evangeliets innbydelse til å "komme som du er". For det andre skulle en dåp i den hellige Ånd og ild gi den troende en fullkommen seier over synden, den såkalte "second blessing".

Vekkelsen grep om seg i Wales i 1904-05:

Den hadde ekstatiske og overnaturlige former. En krets som kom sammen hver kveld i tre uker til felles bønn, opplevde plutselig at alle de tilstedeværende begynte å prise Gud med høy røst og under tårer, mens de kjente en vidunderlig henrykkelse i Ånden. Man regner med 100 000 omvendelser i denne vekkelsen. Folk ble totalt forandret. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus stengt pga mangel på alkoholdrikkende kunder, hestene skjønte ikke lenger kommandoordene for kjørerne hadde sluttet å banne.

Denne vekkelsen ble kjent over store deler av verden og mange dro til Wales for å la seg inspirere. Blant dem var baptistpresten Joseph Smale fra L.A. som ble åndsdøpt i Wales, og dro tilbake til Amerika med overbevisning om at en ny pinse sto for tur. Der møtte han negerpredikanten W.J.Seymour. De samarbeidet om virksomheten i Los Angeles, og den 9.april 1906, i Azusa Street falt Ånden på en 8 år gammel negergutt som begynte å tale i tunger under et bønnemøte. Dette regnes som pinsebevegelsens fødselsdag.

Derfor er Azuasa street i USA stedet som kanskje fremfor noe sted forbindes med Pinsevekkelsens utganspunkt i det 19 århundre. Det var ett ringe og bøyet folk som motok denne kraften. Møtene ble avholdt i ett gammelt lagerlokale i Azusa street. Predikantene brukte pappesker som talerstol, og krøp inn bak disse papp kartongene når Ånden falt, så ingen skulle gi dem ære for det som skjedde. Det var en himmelsendt vekkelse som begynte i det som var aktet lite og ringe i denne verden.

Akkurat som på pinsefestens dag da en liten flokk på 120 stk var samlet i bønn og forventning til at kraften skulle komme på øvre salen i Jerusalem. De følte seg nok ikke høye i hatten der de satt tilbake etter at Jesus hadde forlatt dem. Men han hadde gitt dem løftet, rett før han dro opp til himmelen, om at han skulle sende dem talsmannen Den hellige Ånd. I Apg 1, 8 sier Jesus: men dere skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Ikke lenge etter så kom den Hellige Ånd som et veldig fremfarende stormvær, og de ble ALLE fylt med den hellige Ånd. Det er den virkelige starten på Pinsevekkelsen. Men p.g.a frafall og mørke som Bibelen forutsa skulle skje, blandt annet i sendebrevenes profetiske innhold, så trengtes det en fornyelse av denne vekkelsen når vi nå gikk inn imot avsluttningen av Nådens tidshusholding. Det 19 århundres pinsevekkelse fylte dette behovet.

Vekkelsen spredte seg raskt og ble kjent over store områder. Aviser skrev om den på en måte som bidro til vekkelsens spredning. Det var særlig baptister og metodister som ble berørt av vekkelsen, selv om ingen av disse kirkesamfunnene vedkjente seg den offisielt. Det ble derfor etterhvert dannet egne fri evangeliske menigheter av de som ble berørt av denne Åndens lue og ild. De fikk sit egen organ, The Apostolic Faith som ble finansiert utelukkende ved gaver og innsamlede midler.

Det var dette bladet den engelskfødte norske metodistpastoren Thomas Ball Barratt kom over på en pengeinnsamlingsreise i USA blant norskamerikanere i 1906. Pengeinnsamlingen til et bygg, Håkonsborgen, for "Kristiania Bymission" gikk trått. Selv hadde han i 20 år lengtet enn hjertets renselse og åndsdåpen. Så leste han i The Apostolic Faith nettopp om dette. Fra New York kontaktet han de åndsdøpte i L.A: og fikk som svar at full selvoppgivelse til Gud var nødvendig. Han ofret alt, også sine kristelige ambisjoner og planer for Håkonsborgen. Etter lang tids bønnekamp, og innvielse til Herren så skjedde det den 7.oktober 1906. Da kom han "gjennom" og ble åndsdøpt. Natten mellom 14. og 15. november fikk han tungetalen.

Barratt reiste snart tilbake til Norge og frasa seg ledelsen av Kristiania bymisjon. I stedet begynte han å holde møter. Barratt betrådte podiet i Turnhallen i Kristiania 23.12.1906 og skulle fortelle om sin åndsdåp. Han begynte bare å gråte og fikk ikke sagt noe. Atmosfæren grep om seg og skapte en inntens lengsel i dem som var tilstede om å oppleve det samme. 2.juledag opplevde flere å bli døpt i Den hellige ånd, og innen nyttår 1907 var 10 personer åndsdøpt i Kristiania. Dette regnes som starten på pinsebevegelsen i Norge.

Delvis fra Norge og Barratt spredte det seg videre utover Europa. Barratt var både i Sverige, Danmark og England hvor han ble ett mektig redskap i det 19 århundres størse vekkelse- Pinsevekkelsen. I Sverige og Finland fikk pinsevekkelsen god inngang, noe mindre i Danmark. I England bredte den om seg, men mange som ble grepet forble i sine kirkesamfunn og sluknet da senere ut. Likevel ble det dannet to store sammenslutninger av pinsemenigheter i England: Elim Foursquare Gospel Alliance (1915) og Assemblies of God (stiftet 1924). I 1970 utgjorde disse noe over 125 000 medlemmer. Det er omtrent like mange pinsevenner i Italia. I USA hvor det begynte er det en rekke, store pinsesamfunn.

Barratt var en pioner på så mange områder. I begynnelsen så han ikke troende dåp, lot seg ikke døpe på sin egen tro og bekjennelse før i 1913. Men pris skje Gud. Da opplevde han også på det området at fruktene av Åndsdåpen gjorde seg gjeldende. Den hellige Ånds skal veilede oss til HELE SANNHETEN sier skriften. Dette er noe som nåtidens generasjon nyter godt av innen pinsevekkelsen. Hellige Guds menn og kvinner som ved Åndens lys og troskap til Guds ord har vist vei, og fått opplyst De gamle stier til velsignelse som Guds forlk skal vandre.

Som en følge av denne Åndens vekkelse ble det dannet mange nye menigheter ved Guds kraft, og i Urkristent menighetsmønster. Meningen i starten var ikke å danne nye menigheter. Men de som ble berørt av vekkelsen ble ofte støtt ut av sine respektive forsamlinger, og mange både ny åndsdøpte, og nyfrelste tvang frem dannelser av nye menigheter. Det var menigheter som ble dannet av Gud, ved Åndens kraft, og med en sterk lengsel fra folket etter å komme tilbake/frem til urkristendommens kraftkilder, og menighetsmønster, som gjennom Århundrer med frafall hadde blitt mere og mere borte fra de etablerte kirkesamfunn.

Veldig mange av de etablerte menigheter likte lite denne vekkelsen. De ble motarbeidet, gjort til latter og stedvis anklaget for å være religiøse fanatikere. Den første pinsemenighet så derfor dagens lys allerede 24. april 1908 i Skien, som utbrytermenighet fra baptistkirken. I Kristiania ble det ikke dannet egen pinsemenighet før Barratt stiftet Filadelfia i 1916. De hadde imidlertid holdt møter i leide lokaler helt siden 1910. Utover det ganske land spredde pinseilden seg som ild i tørt gress. 

Samtidig som verdens mennesker hånet, tegnet nedsettende karikatur tegninger, og forfulgte pinsefolket m.m., så bredte pinsevekkelsen seg ut med rekord fart. Manlige, og serlig mange kvinnelige evangelister reiste land og strand rundt med en Åndens brann i hjerte, og en radikalt, og bibeltro utleggelse av skriften. Så til tross for latterliggjøring og motstand, vokste pinsebevegelsen raskt i årene fram mot Krigen. Vekkelsene på 30-tallet påvirket også en rekke andre menigheter og kirkesamfunn.

Den dag i dag er pinsevekkelsen den hurtigst vokksende vekkelses bevegelse i hele verden! Mange i den tredje verden opplever mektige vekkelses tider selv om mye etterligninger også ter seg gjeldende

Desverre har mange elementer av villfarende rettninger sneket seg inn, og går under navnet pinseforsamlinger til vanære for Guds sak og pinsevekkelsen. Selv om pinsebevegelsen aldri har vært noe fasttømret kirkesamfunn, så var det etter starten føringer, og sterke fellestrekk som kan sammenfattes i: Åndens virkning etter Guds ords mønster. I dag kan vi i grove trekk dele opp pinsevekkelsen i den karismatiske delen som ofte kommer med store ord om hva vi er og at menigheten nermest skal ta over makten i den nærverende verden. Desverre forkaster mange av de såkalte karsimatiske menigheter deler av Guds ord. De kjennetegnes som regel med en til dels lempfeldig omgang med skriftens sannheter, og tillpassning til verden. Bare man taler i tunger, og bekjenner seg til opplevelsen av Åndens dåp, så er det ikke så nøye med resten i Guds ord.

Mens den klassiske delen ønsker å ta vare på Hele Guds råd til frelse, og den Åpenbarings arven som våre pionerer og veiledere som gikk foran ble velsignet med. Den klassiske pinsevekkelse søker opp igjen de gamle stier, de gamle gjenkastede brønner til Guds velsignelse. I Åpenbarings boken kan man lese om disse to linjer i kristenheten i endetiden. Det er Filadelfia menigheten, som har liten styrke men som tar vare på ordet. I filadelfia er man ikke stor i seg selv, men stoler på Gud, og vet at han åpenbarer seg i og bruker det som er lite og ringe i denne verden. Laodikeamenigheten som desverre mye av endetidens nykarismatiske menigheter ligger under står frem ganske så anerledes. Der er det store ord, og store reportasjer. Jeg er, og har overflod. Men du vet ikke at du er ussel, ynkelig, fattig, blind, og naken. Jesus står utenfor menighetsdøra.

Men selv om det som går under navnet pinseforsamlinger i dag er en broket skare, og inneholder mye usunne elemneter, så forandrer det ikke sannheten om Pinsevekkelsen som det 19 århundres største og mektigeste Gudommelige vekkelse på verdens basis.

I Norge kom det tre hovedlinjer som var direkte frukter av Pinsevekkelsen på starten av det 19 århundre. Skal ikke her gå detaljert inn på alle skiller og striden disse imellom, men de var alle tre klare frukter av Åndsutgydelsen som kom til Norge fra USA. 

Den såkalte Pinsebevegelsen med Barrat i spissen, De såkalte frie venner med Norquele i spissen og de såkalte Smitts venner med  Johan Oscar Smith   og bror  Aksel Smith   i spissen. Redskapene for disse tre retninger innen pinsevekkelsen samarbeidet først med hverandre men skilte senere lag på teologiske uenigheter. 

Her kan vel nevnes at brødrene Smith betonte sterkere nødvendigheten av ett hellig liv og at det krevde ett pågående arbeide på vår frelse. Mens Barrat mente at du med en sterk nok ånds og ild dåp kunne kaste ut syndelegemet en gang for alle. Brødrene Smith holdt frem nødvendigheten av å hver dag ta sitt kors opp å følge Jesus ved selvfornektelsens vei og hadde det som ett hovedfokus i sin forkynnelse.

Mange av pinse pionerene sto nok egentlig på det området vel så nærme brødrene Smitt som Barrat selv om de sto ved Barrats side i tykt og tynt. En "demonisering" med feilsitater bidro også til at skillet ble så kraftig. Den norske Pinsevekkelse har hatt sterke pietistiske vekkelser gjennom Carl Rein Cehus og flere som holdt frem sterkt nødvendigheten av en stadig pågående helliggjørelsesprosess! De fleste innen den klassisk bibeltro Pinsevekkelse erkjennte da og i dag at ånden og kjødet vil stå hverandre imot så lenge vi er her nede i dette fordervelsens legeme.  Åndens dåp skulle gi kraft til denne vandring på selvfornektelsens vei. Helt utkastet blir den først når vi får herliggjorte legemer i oppstandelsen. Så her hadde nok Brødrene Smitt helt rett. 

Nå forkynte Barrat på andre områder der han betonte den samme nødvendighet at å stå kjødet imot. Men Brødrene Smith syntes nok det ble noe ullent og tvetydighet i hans tale på akkurat det området. En annen ting er at mens de frie venner og pinsevenner har holdt på den frie Bibelske menighetslinjen kan det virke som om Smits venner har gått mere mot ett sentral styre med en topp ledelse. Noe forøvrig også deler av den amerikanske pinsevekkelse har gjort. Mens den skandinaviske har holdt sterkt på den frie menighetslinjen uten noen sentral toppledelse.

Når det gjelder skille mellom Barrat og Nordquelle var det i forhold til menighets synet, og organisering av misjonærenes innsats. Nordquelle ville ha løsere menighets tilhørighet, samt at misjonærene skulle gå i kun tro, uten fulle økonomiske garantier mens Barrat stiftet en misjons organisasjon og ville ha innskrivning i menigheten. Som en følge av dette valgte mange misjonærer pinsebevegelsen da det gav tryggere rammer om tjenesten.

Siden avskaffet Barrat, etter ett møte med Gud, den misjonsorganisasjonen og kom da inn på samme syn som Norquele at man skal gå i tro og hva den enkelte menighet kan gi av støtte. Egentlig er det i dag kun innskrivningen og registrering som synlig skiller frie venner fra pinsevenner men selv der er det flere pinsemenigheter og mange av oss som har tro for og praktiserer det samme som de frie venner med å ikke ha innskrivning eller registrering. Nordquele fikk også en tid ett bibelsyn om at vi ikke trengte å søke Åndens dåp men at alle frelste var Åndsdøpt. Noen har adoptert dette synet, men selv de fleste innenfor frie venner så ikke ut til å godta det synet.

I dag er det like store forskjeller mellom menigheter utad og innad som det er mellom de respektive samfunn. Dette kommer dessverre ofte av sprikende meninger som kommer av at man ikke har korsfestet kjødet og fått kristus som hode. Da kan vi forskjellige meninger men det er Herrens ord og mening som blir det autorative. 

Men når det gjelder eksempelvis Barrats forandrede ståsteder så handler det også om hans bakgrunn og rolle som pioner i pinsevekkelsen. Barrat var for barnedåp og så mot når Gud viste han det. Han var for en sentral misjons organisasjon så imot når Gud viste han det osv osv. Han var under stadig utvikling og gikk noen ganger litt hardt ut for ting han siden forkastet og mot det hans siden omfavnet. Men når Gud først fikk vist han noe så omvendte han seg og kastet seg ut med nebb og klør for den nyærvervde sannhet. 

F ortsatt er det mektige og Gudommelige pinsevekkelser flere steder i verden som frukter etter det 19 århundres største vekkelse. I vårt eget land reises det opp "filadelfia" menigheter som graver opp de gjenkastede brønner, og søker opp igjen urkristendommens kraftkilder, som vår bevegelse ble født fram i. Halleluja! Frem mot urkristendommen-De gamle stier var T B Barrat sitt motto. La det bli vårt motto og vår bønn også! Da kan vi fortsatt være bærere av denne vekkelsens Ånd og Ild videre og fremover intil Jesus kommer igjen.

Evangelist i Pinsebevegelsen og Redaktør G.K.

Azusa street

Thomas Ball Barratt (1862-1940

Thomas Ball Barratt (1862-1940 )


Pioner og grunnlegger av den norske pinsebevegelse og pioner innen europeisk pinsevekkelse

Metodistforstanderen og grunnleggeren av Pinsebevegelsen i Norge,  Thomas Ball Barratt , ble  født i Albaston, England, den 22. juli i 1862 . Hans far, Aleksander, fikk arbeide som leder i en gruve på Varaldsøy i Hardangerfjorden. Slik kom Barratt til Norge i 1867 som ganske ung. Tolv år gammel ble Barratt frelst. Han tok  teologisk utdanning ved Wetley College i Tauton England, der han også studerte kunst og musikk. Hans hadde Edvard Grieg som sin musikk lærer, og var en av hans beste elever.

Barrat ble som 27 åring forstander i en metodistmenighet i Kristiania (Oslo). Den 10. mai 1887 giftet han seg med 
Laura Jakobsen . Senere startet han et arbeid innen Metodistkirken som han kalte Kristiania Bymisjon. Etter 3 års arbeid innen bymisjonen var mange mennesker blitt frelst. Men nå var lokalene blitt for små. Derfor reiste Barratt i 1905 til USA for å samle inn penger til et stort nybygg i Kristiania. Det skulle bli et sentrum for Bymisjonen og hete "Håkonsborg". Men innsamlingen ble en fiasko, og lut fattig satt Barratt i New York.

Da hørte Barratt om en ny åndsvekkelse i 
Azuza Street i Los Angeles . Barratt hadde ikke penger til å reise dit, men skrev et brev. I svarbrevet kom utfordringen som forandret Barratt. Han måtte overgi hele sitt liv og alle sine planer til Gud. Han begynte da inderlig å be om selv å få oppleve dåpen i Den Hellige Ånd og ild.

Gjennom bladet Byposten meddelte Barratt om det som skjedde i USA. Hans artikler fra New York fortalte om 
"Pinsefest paa ny. Los Angeles er ny besøgt af en vækkelse der minder om den beskrevet i ApGj 2."  (6. okt. 1906).  

Den 3. november 1906 utkommer en ny utgave av Byposten der Barratt formidler sin personlige opplevelse av åndsdåpen: 
"Glimt fra vesten. Da jeg fik min pintsedaab".  Der bekrefter han datoen   7. oktober 1906 som sin første erfaring med Åndens nærvær.
Men i sin selvbiografi "
Erindringer " forteller Barratt at det var den  15. november 1906  at han endelig mottok dåpen i Den Hellige Ånd og ild med tungetale.

Barratt skriver i sin bok "
Erindringer ":
”Jeg var lik Daniel (Daniels bok 10,8), aldeles hjelpeløs under den guddommelige berøring og måtte støte meg til et bord på plattformen hvor jeg satt og gled så ned på gulvet. Atter begynte mine taleorganer å bevege seg, men ingen lyd hørtes. Jeg bad en bror (nordmann) som ofte hadde hørt meg preke i Christiania, og legens hustru, å be for meg ennå en gang. ”Forsøk å tale”, sa nordmannen. 
Men jeg svarte at hvis Herren ville tale gjennom et menneskelig vesen, da måtte han drive meg til det med sin Ånd! Det skulle ikke være noe humbug i denne sak! Mens jeg bad, så de en ildkrone over mitt hode og en kløvet tunge som av ild foran kronen. (Apostlenes Gjerninger 2, 3-4) Det var mange som så dette overnaturlige sterke røde lyset. Jeg så det selvfølgelig ikke. Men i samme øyeblikk ble hele mitt vesen fylt med lys, og en ubeskrivelig kraft, og jeg begynte nå å tale i et fremmed språk av all makt.” 


Til klokken 4 om morgenen holdt Barratt på med å tale i tunger, og synge i Ånden. Han talte flere språk, og stemmen var helt forandret da han sang, klar og ren og sterk. Barratt var etter sitt eget utsagn, den første i New York som opplevde åndsdåpen slik som i Los Angeles.

Nå hadde Barratt selv opplevd Ånden slik de første kristne i Jerusalem etter Jesu himmelfart og som omtales i Det nye testamente (ApGj 2 ff). Ved sin hjemkomst til Norge i desember 1906, vakte dette stor oppsikt. 

Barratt selv var ikke døpt med troendes dåp enda. Men etter grundige studier av Bibelen, lot Barratt seg døpe. Dette skjedde i Filadelfiamenigheten i Stockholm, 
15. september 1913 . Da ble både Thomas B. Barratt og  hans kone, Laura , døpt av Levi Pethrus.

 
Pethrus ble den dominerende lederskikkelen i svensk pinsevekkelse helt fram til sin død. Han hadde selv opplevd Åndens dåp ved Lillesand allerede i 1904. Men han turde ikke gjøre dette kjent før han møtte Barratt i 1907.

Barratt hadde vært med på å fornye de urkristne idealer. Hans motto var "
Fram til urkristendommen ", og han understrekte på sitt dødsleie at " det var mer land å innta ".

Barratt døde 29. januar 1940 . Tomrommet etter ham var stort, men nye ledere tok ansvar, og den menigheten som Barratt grunnla, Filadelfia i Oslo), fikk en ledende rolle som menighet i Pinsebevegelsen i mange år etter Barrats død.

Thomas Ball Barrat(1862-1940)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Harald | Svar 24.03.2012 15.33

Hei

Ser du omtaler John Smitt. Her er det nok en liten feil - korret navn er John Oscar Smith. Broren som du også omtaler heter Aksel Smith.

Gjermund Kvamme 24.03.2012 19.58

Takk for de opplysningen og ditt besøk her inne. Men med John mener du vel Johan Oscar Smith. Har ellers gjort det om og skrevet navna rett.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

19.10 | 18:12

Dette er sant slik skulle det bli i di siste tider. Nå må folk våkne opp og se hva er rett og hva er vranglære. Jesus kommer snart Amem

...
17.08 | 12:54

Amen! Klart og forståelig! Likevell er det slik Peter sa at de ubefestede tolker noen av Paulus skrifter til sin egen undergang. Summen av Guds ord er sannhet!

...
19.07 | 09:44

Yes..man må jobbe videre med frelsen, når man er blott frelst...Pleie kjennskapet til Jesus ved hjelp av DHÅ... Lærer hele veien av Guds Ord... Halleluja...

...
21.05 | 09:59

Et vekker rop som rører ved meg, jeg ser ingenting i 2017 ,håper din røst ennu høres.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE