Hva er til hinder?

Hva er til hinder?

Hva er da til hinder?

I beretningen om Filip og hoffmannen i Ap,gj kap 8, hvor Filip har forkynt evangeliet og Jesus som vårt soningsoffer, så spør hoffmannen i v 36: Se her er vann; hva er da til hinder for at jeg blir døpt? Filip svarer i V 37: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje.

Vekkelse i prakksis!

Dette er vekkelse i praksis! Først en klar forkynnelse av evangeliet, Jesus død og oppstandelse med blodets renselse fra våre synder, og dåp på din egen tro og bekjennelse. Dette forkynte Filip, og hoffmannen tok det imot og kunne derfor gå dåpens vei. Det var intet hinder lengre for at hoffmannen skulle få oppleve vekkelse i sitt liv. Hadde han ikke trodd av hele sitt hjerte på evangeliets budskap som Filip der forkynte, så hadde han ei heller kunne gått dåpens vei. Ingen fadder eller prest kan erstatte denne personlige troen, og frelsesopplevelsen som må være tilstede før det kan skje en Bibelsk dåp med full neddykkelse i vann. 

Dåpen er jo selve innledningen og begynnelsen til en vandring i Åndens liv og vekkelsens velsignelse i den enkelte troendes liv. Ære være Gud og Lammet! Da inngår vi en god samvittighets pakt med Gud om at vi skal vandre i pakt med hans rettferdighetslover og ord. Derfor sier Jesus i Misjons befalingen at vi skal gjøre folk til Disipler idet vi døper dem og lærer  dem å holde ALT Han har BEFALT. Deretter kommer løftet: Se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Det er det som er sann vekkelse. Det er det som er å tro av hele sitt hjerte. Uten at du bøyer deg i lydighet for denne sannhet vil du mer eller mindre bo i et tørt land, åndelig talt! For den gjenstridige skal bo i et tørt land, sier Skriften.

Troens forkynnelse!

Hindringer i kristenlivet og menighetens liv kan vi møte i så mangt. Vår tid er full av rettninger og bevegelser som bruker av det bannlyste gods, og drar verden inn i menigheten. Det finnes flere forskjellige ting som er til hinder for vekkelse i våre dagers menigheter og Guds folk. Ting som er til hinder for at vi kan oppleve Gudommelig vekkelse fra himmelen. Mange ting som kun fører til frafall og falske ”vekkelser” fra Djevelen. Men selv om dette er åndelig virvar og frafall som ofte kjennetegner visse menigheter og bevegelser, men ikke alle, så må vi likevel erkjenne at også hos de som har en bekjennelse av å stå for Gud og stå på Guds Ord, så glimrer vekkelsen med sitt fravær. 

Ofte kan det skyldes det faktum at det er en tid for alt: En såtid og en innhøstningstid. Først må det forkynnes en troens forkynnelse på Guds Ord før mirakler og sjelers frelse kan skje. For troen kommer av forkynnelsen, og som vi så av Filip og hoffmannen så må det være tilstede en tro av hele ditt hjerte før vekkelsen kan bryte ut. Derfor har vi predikanter et enormt ansvar i å forkynne alt Guds ord, og formiddle tro på ordet, og tro på Kristus til de som lytter. Da vil etter hvert Ordet skape det det nevner.

Hva er da til hinder?

Hva kan da fortsatt være til hinder for vekkelse i våre evangelisk konservative forsamlinger som i gudstjenestens ytre vitnesbyrd har det som skal til for å være Gud til behag og å oppleve sann Bibelsk vekkelse? HØR! Det er UOPPGJORTE synder! Synd er en stor stengsel. Selv om vi står rett i alle ting, så hindres bønnesvar og vekkel- sens strømmer fullstendig hvis det er synd i Menigheten.

Esaias;59:2: Men deres misgjerninger har gjort skilsmisse mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. 

Gud vil ikke virke og svare våre bønner om vekkelse før synden i vår midte gjøres opp! Uoppgjort synd blandt Guds folk er det største hinder for vekkelse!

Urettens vederstyggelighet!

Her er urett selve grunnlaget for all synd, og den mest utbredte av alle synder blandt Guds folk. Urett som blir begått mot brødre og søstre uten at det bes om tilgivelse og rettes opp i uretten som begås! Det kan være store ting eller små ting som sies og/eller gjøres. Men fellesnevneren er synder som feies under teppet. I noen tilfeller ber man Gud om tilgivelse, mens man fortsetter å gjøre den/de mennesker urett, og det hindrer Guds kraft, og Guds salveolje å flyte fritt i Menighetene. 

Bibelen er full av advarsler mot urett. Alvorlig urett som gjøres utestenger oss ifra himmelen, mens kanskje de mindre vi ikke tenker på kun hindrer bønnesvar. I 5Mos;25:16 står det at hver den som gjør urett, er en vederstyggelighet for Herren din Gud.

Matt;13:41: Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, 

1 Kor;6:8-9: Men dere gjør urett og skade, og det mot brødre! Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? 

Videre forteller 1 Joh;5:17 at all urettferdighet er synd. Ofte forteller vekkelseshistorien at vekkelsen ikke har kommet før noen i Menigheten kommer frem og erkjenner at de har gjort urett mot brødre og søstre. Da kommer vekkelsen!

Selvransakelse!

Det er en alminnelig erfaring mange steder å finne sjeler på kne med tilsynelatende stor nød uten at de får noe. Og det er like så vanlig at menigheter samles til bønnemøte år etter år om vekkelse uten å få sine bønner besvart. Hva er da i veien? Jada, jeg vet det kan hende i noen tilfeller at alt er i orden, og bønnesvaret er da på vei! Men i påvente av det, så burde enhver gudfryktig eldste, forstander og menighetsmedlem ransake seg selv og stille seg en del spørsmål:

Lever jeg i lyset med livet mitt? Har jeg gjort noen urett uten å gjøre det godt igjen? Forfordeler jeg noen i menigheten? Har jeg vært for hard i min dom mot medkristne brødre og søstre? Øver vi en ubarmhjertig kritikk hard og streng? Er vi barmhjertige? Er det noe hovmodig i våre hjerter? Har jeg storhetstanker om meg selv og min gjerning? Elsker vi i sannhet alle våre brødre og søstre i Menigheten like høyt? Ser jeg på noen i Menigheten som mere betydningfulle en andre? Er vårt hverdagsliv lettsindig og verdslig? Vil verden slutte av vårt vesen og våre handlinger at vi er på deres side? Har vi gjort noen urett og unnlatt å gjøre det godt igjen? Favoriserer jeg som forstander eller eldste noen fremfor noen annen? Er vi tynget av nød for sjelers frelse? Har vi kjærlighet til de ufrelste?

Listen kunne vært gjort mye lengre. Les din Bibel! Men felles for alle disse ting er at det både er positive og negative hindringer som stenger for Herrens gjerning blandt sitt folk. La oss være ærlige og kalle dem med sine rette navn. ”SYND” er det ord Gud bruker om disse ting. Jo snarere vi erkjenner at vi har syndet, og er villig til å bekjenne og vende oss fra den, jo snarere kan vi vente at Gud hører våre og Menighetens bønner og virker med sin kraft. 

Dette har vært vekkelsens historie gjennom århundrer. År etter år har det vært preken uten noe særlig resultater før en av de eldste, forstanderen, eller en menighetstjener har brutt ut i lidelse og bekjennelse og gått til den han har gjort urett mot og bedt om tilgivelse. Eller når en av de ”fremste” kvinner har brutt ut i tårer og offentlig bekjent at hun har baktalt en av de andre søstrene i menigheten.

Syndsoppgjør gir vekkelse!

Når det da har skjedd en bekjennelse og oppgjør med synden, og grunnen som lenge har ligget brakk er oppbrudt og synden er avdekket og erkjent, da, og først da, kommer Den hellige ånds kraft og salvelse over forsamlingen i sin fulle styrke, og en vekkelse går over stedet!

Dette er åndelig og billedlig talt, egentlig det samme som de fire menn, som hjalp den verkbrudne til Jesus, gjorde da de brøt opp taket der Jesus var fordi folkemengden hindret de å nå frem til Jesus(Mark kap 2). All urett og andre uoppgjorte synder rundt omkring i Menighetene er som et steintak eller som en himmel av kobber som stenger for vekkelse og bønnesvar til Guds folk på stedet. Kun ved å bryte opp, erkjenne, be om tilgivelse til Gud, samt til mennesker der man har syndet mot dem, kun da kan vekkelsens strømmer gå over din Menighet, bygd, og by! Vi må dø i oss selv. Ydmyke oss under Gud og hverandre!

Du tror vel heller ikke at Herren vil frelse dyrebare sjeler inn i ”din” menighet, for at du med din urett og ukjærlighet skal dytte dem tilbake til verden igjen, og kanskje til en evig fortapelse? Nei Gud har alt for stor kjærlighet til sjelene at han skulle ønske det skulle skje! Det går dyrebare sjeler rundt om i det ganske land, som har fått et ødelagt gudsliv og tjeneste p.g.a ukjærlige og uviselige ledere og tjenere i Menigheter som burde visst bedre enn å behandle fårene på en sådan måte! Maktkamp, posisjonsjag, selvhevdelse, storhetstanker om seg selv, familimedlemmer som støtter og dytter hverandre frem istedet for de som Gud har kalt, utvalgt og satt til tjeneste i de respektive menigheter.

Jeg vet selv om både evangelister og andre Herrens tjenere som både sitter innaktive hjemme, eller i de verste tilfeller går frafalne gatelangs i rus p.g.a synd, og særlig urettsynden, som er begått mot dem av Menigheter og deres ledere. De menigheter vil aldri oppleve bønnesvar og vekkelse fra himmelen før de som syndet enten er borte, døde, eller har gjort opp sin synd med Gud og de mennesker det gjelder!

Hindringen ryddet av veien!

Ååå kjære venn, bror og søster! Måtte du ikke bli stående igjen når anskriket lyder p.g.a ditt ubotferdige og hårde hjerte! Så sant som natt følger på dag, så følger dommen på synden. Det nytter ikke å la uretten råde på hellig grunn/i Menigheten uten at det får konsekvenser. I første hånd hindrer du vekkelsens nådes- strømmer å flyte. Du er ved din uoppgjorte synd til hinder for vekkelse og bønnesvar i ditt liv. Har du da i tillegg en fremskutt tjeneste i menigheten, så hindrer du vekkelse for hele Menigheten på det enkelte sted. 

I neste hånd kan du gå evig fortapt p.g.a din synd. Ikke all synd er til døden! Det finnes grader av synd forteller Ordet oss. Men er den i Guds øyne alvorlig nok, så hjelper det ikke om så vårt navn var T B Barrat, om vi hadde vunnet tusener for Gud, profetert, talt i tunger og prekt så folkemassene begeistres: En uoppgjort synd er nok!

Visst kan vi få syndstilgivelse av Herren i ett nu, men vekkelse, fremgang i Guds livet og bønnesvar kommer først når vi har godtgjort vår synd mot våre medmennesker. Jeg taler her om synd og urett begått etter at vi ble frelst. 

1 Joh;1:9: dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 

All urettferdighet renses bort i Jesu dyrebare blod når vi tar et oppgjør med uretten og synden!    Da blir det vekkelse og fremgang! Hindringen for vekkelse er ryddet av veien! Så er det da intet hinder lengre for vekkelse i ditt og mitt liv! Halleluja! Lovet være Gud og Lammet!

Broderhilsen 

Gjermund

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

19.10 | 18:12

Dette er sant slik skulle det bli i di siste tider. Nå må folk våkne opp og se hva er rett og hva er vranglære. Jesus kommer snart Amem

...
17.08 | 12:54

Amen! Klart og forståelig! Likevell er det slik Peter sa at de ubefestede tolker noen av Paulus skrifter til sin egen undergang. Summen av Guds ord er sannhet!

...
19.07 | 09:44

Yes..man må jobbe videre med frelsen, når man er blott frelst...Pleie kjennskapet til Jesus ved hjelp av DHÅ... Lærer hele veien av Guds Ord... Halleluja...

...
21.05 | 09:59

Et vekker rop som rører ved meg, jeg ser ingenting i 2017 ,håper din røst ennu høres.

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE